Jeg kjenner mange mennesker…mange forskjellige mennesker. Noen nære og andre er bekjente…noen har jeg mye kontakt med, noen sjelden og andre sporadisk. Allikevel anser jeg de som venner.  Men kun èn er min sanne venn, den venn jeg deler alt med.

Det har ikke vært èn venn jeg har hatt hele livet. Jeg har levd en stund nå og flyttet en del på meg, så venner blir av og til lagt tilbake og nye kommer til, men alltid har jeg hatt èn sann venn hvor enn jeg har vært…

Vi alle trenger sanne venner !

Det er bedre med èn god venn en ti dårlige…

I samtaler med venner eller bekjente har alle ett aller annet inntrykk av livet, verden, verdens oppbygning, urettferdighetene i verden, alt vi tar for gitt og våre forskjeller.

Absolutt ikke alle bryr seg om sine medmennesker og verden forøvrig. De har nok med seg selv og sine liv.

Gjør det et menneske bedre og bry seg om det som skjer rundt en selv ? Er det et bedre menneske enn de som er mest opptatt av seg og sine…?

Noen gråter over alt det vonde de ser i nyhetsbildet, hvor forferdelig noen kan ha det. De gråter for mennesker som er i flukt fra krig, er fattige, husløse, flykter fra naturkatastrofer. De gråter for mennesker utsatt for diktatorstyrets tyrrani og ondskap, vold og nedtrykkelse.

Men gjør det oss til et bedre menneske og synes synd på alle, når de færreste av oss faktisk gjør noe. Kan gjøre noe ! Vil gjøre noe ! Har anledning til og gjøre noe !

Vi gråter våre tårer, og så går vi videre…har vi så utrettet noe der vi snakker med dypt engajsement og intensitet om verdens tragiske urettferdigheter ?

Er vi NOE bedre enn de som ikke engasjerer seg, de som ikke vil eller kan bry seg…når vi til syvende og sist sitter like mye med hendene i fanget som alle andre … de som ei bryr seg !?

Er det god nok grunn til ikke og bry seg ?

(… en venninne av meg se at hun hadde ikke rett til og gråte og føle seg så ille overfor omverden fordi hun levde sitt egoistiske liv og tjente sin mange penger likevel, og ville ikke slutte nyte det gode liv uansett …)

Er det riktig og slutte og bry seg bare fordi vi selv ha de godt ? Fordi om vi ikke gjør noe med det, annet en og prate … !?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende