Mine to vake katter som har vært hos meg siden de var 2 mnd gamle fylte i April 9 år. I kattematte er det … ja hva er det?!
De har hatt det godt, trygt og varmt på kalde vinterdager. De kjøper julegaver og spiser bursdagskake. De er søsken, men ser ut som Helan og Halvan for og beskrive deres utseendeforskjeller. Gutt og jente, tykk og slank, langhåret og korthåret, brun og sort.
De har opplevd mye på sine uteturer. Noen ganger så ille at livet har vært i fare. Opp gjennom årene har vi hatt anselige dyrelegeregninger totalt sett, men jeg synes de er verdt hver krone.
De er kosete, de er selvstendige, de er lekne, de sover med oss, de elsker lillingen og omvendt, de er våre og de er en del av huset. De bor her og har gjort det lenge.
Så får de noe så elemtært som øremidd etter opphold på kennel i sommer.
Begge måtte til ørevaske og utskylling, og begge måtte i narkose for katter lar deg ikke gjøre hva som helst.
Tok noen dager og komme seg skikkelig.
Under kveldstell på lillingen og rett før legging kommer et kjempehøyt MJAU fra jenta. Et så høyt MJAU at jeg skvetter. Hun kommer inn på badet og vi ser på henne der hun kommer. MJAU. Jeg aner at noe er feil. Hun går som hun har sjøgang med bredbente ben, og gangen er hakkete. Hun har rart blikk, men hun kommer mot oss og maler og gjør slik hun pleier, men noe er ikke riktig. Jeg stirrer på henne, for først trodde jeg at hun strakk seg mens hun gikk siden hun gikk så rart.
Brått ser jeg at hun har ingen kontroll. Hun faller bare hun snur hodet. Hun klarer ikke gå rett. Hodet går fremover, men rompa bikker og hun faller og prøver og støtte seg selv ved og spre bena. Øynene er store og fokus i blikket er merkelig. Men kos skal hun ha. Og hun mjauer alt for høyt, som når en har headsett på seg og skal prate samtidig, så roper man.
Rett til dyrelegen det bar.
Ørevasken og midden viste seg og ha vært tøff for lillas skjøre øre, og sannsynlig har mye av gørret rent ned i mellomøret og trommehinnen var sannsynligvis blitt skadet. Hun hører men klarer ikke høre fra hvor så hun reagerer ikke på lyd. Blikket er som om hun sitter og ser på biler som kjører forbi med nøyaktig samme avstand og fart, med gjevn taxing fra side til side. Bena står med knekk der hun prøver og ikke falle som på en båt i dønninger.
Jeg var sikker på hennes siste time var kommet og hun hadde fått hjerneslag eller noe slikt…men så er det den lille bjellen som sier at almenntilstanden var bra. Hun ville jo kose og prate, hun hadde bare ikke kontroll. Katter mister vistnok balansen nå ørene ikke virker.
Nå tre dager senere ser vi at medisinen har hjulpet og hun er på bedringens vei. Litt shaky ennå, men absolutt bedre. Hører ikke så godt ennå, men nå er det litt bevegelse i ørenen når lyder lages så jeg håper hun klarer seg fint.
Og at vi får selskap av henne i 9 år til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende