Kofferten er snart pakket, med gaver, tykke vinterklær, finklær og slaraffenklær om hverandre. Julen i år blir feiret i Finnmark, som så mange foregående år etter jeg flyttet til Oslo.
Det blir en spesiell jul i år for vi blir samlet hele min lille familie for første gang siden 1994. Jeg tror mor redde opp sengene våre allerede i sommer i påvente og glede over alle som kommer hjem denne julen. Det blir en skikkelig familiejul.
Uansett hvor jeg tilbringer julen har jeg opparbeidet meg mine tradisjoner som jeg med fast julebestemthet bringer videre, først til mitt single hjem når jeg flyttet hjemme fra, og nå inn i mitt familiehjem sammen med min mann og min sønn.
Her er min jul – “En julefortelling” - værsågod:
“Lillejulaften.
Butikkene bærer preg av at alt er rett rundt hjørnet. Den lille byen hun bor i har så vidt klart gavepresset, og hyllene er skrapet for gavevennlige varer. Hun ser på de tomme hyllene og er glad de er ferdig, og ser på de småfrusterte ansikter som går mellom hyllene der det ikke lenger finnes noe fornuftig og kjøpe. Stakkars de. Det blir vel bensinstasjonesgaver på de, tenker hun, grøsser og snur ut av butikken.
I går bakte hun sammens med mamma den årlig og eneste store kaken, nemlig den himmelske sukssèterten. Et glimt av vann mellom tennen kommer i det hun tenker på den deilig smaken av nøttebunn og smørkrem i munnen. Men hun vet at kaken ikke spises før etter middag og gaveåpning på julaften, og da er ikke magen lenger sulten, så mye kake blir det neppe. Da strekker den ut over flere kaffebesøk i julen. Litt sprutkjeks og pepperkaker ble det og bakt.
Alt er stuet i kakebokser og satt i loft og kjeller, mens vi venter på morgendagen.
Vel hjemme har mørket som ikke egentlig noen gang forsvant atter lagt seg. Nå teller hun timer til treet skal pyntes. Hun ser seg rundt, og suger til seg alle juleduppedittene som sitter rundt omkring i huset. Julepynten kom frem den dagen stjernen ble hengt opp, og adventsstaken satt frem.
Desember er en julemåned, og hun elsker de røde flekkene rundt om i huset som løfter hverdagen i mørketiden.
Klokken er endelig der, og treet bæres opp fra den kjølige kjelleren. Foten er alt satt i. Det gjorde pappa det sekund det kom i hus. Og grenene har brettet seg ut i en riktig så flott fasong.
Åh, det var et vakker tre, tenker hun og stikker nese helt borti så nålene stikker nesen og snuser inn den deilige barnålsduften.
Eskene med juletrepynten står fremme, og pappas jobb er og få på lysene før pynten. Jenta tripper rundt ham så han nesten blir irritert, der hun vil være til hjelp, men på nær sagt er det.
Endelig er pappa ferdig og lysene blir tent for og se om det er symmetri i det hele. Hun får beskjed om og ikke ta på all pynten, men det får hun vært år, fordet om alle vet at all pynt kommer på.
Hun begynner med kulene og danderer de rundt og rundt, og så nissene, og så konglene. Litt norske flagg. Så glitteret. Alt skal opp. Til slutt tar hun på englehåret og dytter små dotter rundt lysene. Hun trer tilbake og beskuer sitt verk, og treet ser fantastisk ut.
Nå er det jul nå.
Så venter hun på “Grevinnen og Hovmesteren”. Hvor mange ganger snublet han igjen? Det husker hun aldri fra år til år, så hun må huske og telle denne gangen også. Mest moro er jo rapen. Da ler hun alltid. Og når han drikker blomstervannet. Hun vet nøyaktig hva som skjer og når, men den vil sees fra begynnelse til slutt i år som i fjor og alle foregående år.
Da hun legger seg, har hun en avslappende følelse og glede i kroppen om at kun èn natt igjen, så er det jul. Hun sover så fort hun kan.
Det lille tiendelssekund etter hodet våkner husker hun…
Det er julaften.
Hun hopper ut av sengen og løper inn i stuen. Der ligger julesokkene under treet sammens med alle gavene. Hun setter seg godt inni sofakroken og åpner godsakene mens hun venter på “Donald Duck og vennene hans”.
Etterpå kommer “Tre Nøtter til Askepott”, og så “Reisen til Julestjernen”. Alt skal sees som om det er første gang. Prinser og Prinsesser, den ene vakrere enn den andre. Musikken, bildene og lydene. Alt er en del av denne dagen.
Lukten av pinnekjøtt begynner piple inn i luktesansene. Alt går på skinner etter mange års innøving.
Så skal vi stelles og pyntes før Sølvguttene syngen julen inn og maten er på bordet.
Klokken 17.00 setter vi oss sammens med Sølvguttene, og mammas spesielle lysestaker står fremme. Kongerøkelsen blander seg søtt med pinnekjøttduften.
Bordet står pådekket foran oss med kjøtt, kålrabimos, rødkål, sjy, rødbeter og tyttebær. Rødvin til de voksen og brus til barna. Alle får pene vinglass. Hun føler seg så fin der hun har brusen i vinglasset.
Desserten består av pærer i sukkerlake med krem og gir en friskhet i munnen etter all den kraftige smaken og fettet.
Etter mat ryddes bordet fort unna for gavene skal åpnes. Hun kan nesten ikke vente. En og en blir gitt og åpnet. Alle gleder seg over alle gavene.
Kaffe og kaker blir satt frem, mens vi studerer nærmere alt vi har fått. En liten Tia Maria eller Baileys til de voksne. Atter mere brus til de mindre.
Huset koker av glede. Julemusikk og dufter står i harmoni til hverandre, og finklær og finservice beviser viktigheten for denne dagen.
Natten er nær og dagen er over, og vel i seng rekker hun knapt og tenke på hele dagen som løp så altfor fort før hun sovner….et helt år til neste gang.
Den er verdt og vente på…”
 

GOD JUL TIL DERE ALLE SAMMEN!

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende