Denne artikkelen fanget mitt blikk idag.
Jeg har selv en katt med at amputert ben.
Mine to katter, en gutt og jente, er søsken, og er født 20.april 1998. De er ikke rasekatter og er derfor ute som det passer dem.
Sommeren 1999, da de var nesten 1 år, bodde jeg midt ute i bondelandet. Jeg bodde der drøyt 2 år før jeg flyttet sentralt. Aldri har dyrene hatt mere skader enn de hadde der tross det knapt var biler. De ble angrepet av andre katter og dyr, og sannsynlig utsatt for andre skader oftere der enn de gjør nå da jeg bor adskillig mer sentralt.
Denne sommer kom min da snart ettårige guttekatt hjem med utvidete sorte pupiller og hyperventilerte. Alle kattene i huset flokket seg rundt, søsteren, moren og faren, og satt og så på ham. Han veste til alle, utenom matmor, som fikk gå bort til ham.
Jeg så fort at det var noe galt med benet. For det første gikk han jo ikke på det, men den var dobbelt så stort og så skjev ut. Når jeg ringte dyrelegen ble jeg anbefalt og ikke bringe ham dit siden han var så stresset. Han kunne rett og slett gå i sjokk og dø. Jeg fikk beskjed om å gi ham godteri, så han fikk fløte og boksmat. Hans favoritt. Han lepjet i seg, og jeg lot ham være adskilt fra de andre den natten.
Dagen etter dro jeg prompte til dyrelegen, hvor han uten knapt å ta på ham konstanterte at dette var et bitt fra en annen hannkatt (min lille gutt var ennå ikke kastrert). De gikk i leddene på hverandre fikk jeg vite, for å skade den andre mest mulig. Han fikk antibiotika for å få hevelsen ned.
Noen dager senere var hevelsen borte, og da var det lett å se at dette ikke var et bitt, men et brudd. Foten var, der leddet var, på to helt forskjellige steder. Jeg dro tilbake til dyrelegen, som la seg helt flat. Dette burde han plukket opp ved første besøk.
Han konstanterte via røntgen at foten var av midt i leddet.
Kattenes forlabb ser veldig lik ut som en menneskehånd, men den spenst de innhar har ikke vi. Dette var uopprettelig, og siden det alt var gått lang tid hadde foten begynt å gro seg fast i feil vinke, samt at masse vev var skadet rundt leddet. Foten var ikke til å redde.
Jeg hadde valget mellom å avlive min vakre katt før fylte ett år, eller gi ham en sjans med et amputert ben.
Etter narkosen før røntgen lå han slapp men våken inne i buret hos dyrelegen, og jeg gikk til ham og så på ham. Han lå helt innerst og prøvde gjemme seg helt til han så meg. Jeg rakk ikke helt inn, så jeg kalte på ham da jeg åpnet døren. Han ålte seg frem til tryggheten. Til meg.
Da bestemt jeg meg.
Han skulle ikke dø. Hvem var jeg til å bestemme over hans liv. Han hadde brukket en fot. Det var ikke hans skyld. Han måtte få en mulighet til å prøve et liv på tre ben. Jeg måtte gi ham den sjans. Dyrelegen var enig. Han hadde gjort det samme for sin katt sa han. Han var dypt ulykkelig for sin tabbe.
Å amputere er dyrt. Så det er ingen billigløsning. Det er kanskje billigløsning når et dyr er sykt. At man kan fjerne delen som er infisert av kreft eller annet, men billig er en amputasjon ikke. Jeg fikk selvsagt kraftig avsalg pga tabben som var gjort tildligere.
Nå ble mine to katter 10 år 20. april. Høyre forlabb er kappet rett under den tå de har litt oppå foten, og den har lagt seg under som en ny “såle”. Når han går bruker han den, men når han løper kan ingen se at han er amputert. Han fanger mus, han slåss, han balanserer, men jeg tror ikke han klatrer. Da står det i så fall ikke på foten, men heller magen. Han er stor, og han er nydelig.
Jeg har aldri angret!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende