Det er elementært. Vi blir født, etter alle vet hvordan vi blir lagd. Vi vokser opp, lever våre småe liv som er store for oss siden vi bare kan leve inni våre egne hoder.

Vi lever, og så dør vi.

Noen ganger dør vi før livet har begynt. Andre ganger alt for tidlig, før livet og verden har vist oss hva mer det har å by på. Noen ganger dør vi brått, mens andre ganger skal veien inn i døden og vekk fra det og de vi kjenner og elsker være lang og vond, mens det igjen finnes ganger vi lever lenge og dør av ren skjær alderdom.

Men sikkert er det, at blir du født så skal du og dø.

Vi vet at mennesket er det mest intelligente levende vesen på jorden. Vi kan tenke, formulere oss, hate og elske, og vi kan uttrykke alt dette. Vi lager ting, og vi kan med det vi lager komme oss over vann, gjennom luft og under jord med mer eller mindre lite besvær. Vi kan bygge og vi kan knuse. Vi kan se hva som skjer i verdensommet, og vi kan se hva som skjer på den andre siden av jordkloden. Vi regjerer planeten, og vi er selve overmakten over liv og død, selv vår egen til tider.

Men vil det si det samme som, siden vi kan alt dette, at våre liv på jorden er mere spesiell, mere verdt enn noen av de andre som deler planet og himmelhvelv med oss?

Vi kan saktens uttrykke oss til å mene at så er, men er vi nå egentlig noe mere enn den flua vi flappet med fluesmekken, dyret vi skjøt eller fisken vi fanget. Har vi større rettighet til livet enn andre levende vesner? Har vi enerett på planeten?

Skal tiden på jorden regnes i de forskjelliges levetid? I så fall taper insektet som har levetid helt ned til et døgn, og elefanten vinner som normalt kan bli 60-70 år gamle om mennesket lar de leve i fred. Selvsagt kan mennesket bli eldre, men det er få når man regner snitt dog dette vil sikkert øke siden vi snart sikkert råder over døden også.

Er vi ikke alle sammen til syvende og sist bare levende vesner som har fått tildelt en viss tid i sfæren?

Er mennesket det eneste vesen med en påstått sjel?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende