Etter en forholdsvis kort flytur fra Norge, knappe 3 timer, befinner du deg i dette lille kystlandet med sin frodige skjærgård i front. Vi valgte Brac, noe som viste seg og være et godt valg. Øya ligger rett utenfor fastlandsbyen Split, der flyplassen er, og etter 40 min med ferje er man fremme ved Supetar som er den såkalte hovedåren på øya med hele 16 avganger i døgnet.
 
Vi kom med hydrofoil, og raste forbi alt annet på havet og entret øya etter 20 min.
 
Vakkert, rent, frodig og rolig småbyliv er det som møter deg. Med et tilbud rikt nok, med alle de viktigste ingredienser. Apotek, lege, dagligvare, bakerier, gatekjøkkener, tavernaer og restauranter, bil og scooterutleie. Klær og skobutikker, frisør og spasalonger, kino og sightseeingmuligheter både på og utenfor øya.

Drikke og mat er etter norsk målestokk særdeles billig. For to biff, en burger, en halvflaske vann, en brus og en halv rødvin betalte vi behagelige 300 norske kroner. Det var vel og merke billigere på Brac enn inne i Split, men som sagt, det er billig.

Klær og sko var hakket rimeligere enn hjemme. Her selges det sko i alle vaianter til begge kjønn, så levn skoene hjemme og shop når du er vel fremme.
 
I dette innlegg vil jeg vise mitt møte med den lille perlen Supetar i form av sol, bad og sightseeing.
 
Hotellet vi bodde på strakk seg en drøy kilometer langs strandstripen på den ene siden av byen. Det høres kanskje litt ukoselig ut, men det var det ikke. Husene føyer seg fint inn i naturen på øya, gamle som nye.


 
Fra rommet vårt hadde vi utsikt mot fastlandet.


 
Det var tre innkvarteringer over et stort område med stier, joggeløype, strandpromenade og hele tre bassengområder.  

Et for de store.


 
Et for de aller minste.


 
Et for de mellomste, og der opphold vi oss for det meste.


 
Flotte og orginale solsengløsninger.


 
Det var aldri trangt om plass, for det var kort å gå til uansett hva annet man ville benytte.


 
Stiene rundt hotellet var vakre og rene. Der dukket det opp både det ene og det andre motiv for oss amatører.


 
Sjekk trærne. Her blåser det friskt til tider.


 
Ved bassengområdet var det og vakre motiver, og denne var en artig variant.


 
På den siden som vendte mot fastlandet befant vannsportsaktiviteten seg. Promenaden går langs det meste av stenstranden.


 
Hotellområdet endte ved en bukt som var bølgefri og barnevennlig. Fin grus på vei ut, og noen meter uti var det sandbunn. Strendene i Kroatia har ikke sand, men består av klipper, steiner eller grus.


 
På trøbåt var kamera med, og dette er resultatet. Her er inn mot hotellområdet, hvor du aner hustakene gjennom trekronene.

Renheten i Adriaterhavet kommer folk langveisfra for å bade i, faktisk noen medisinsk.


 
Mot havna og sentrum med sine tavernaer.


 
Denne lå laglig til ved vannkanten.


 
Saltvannssklie fant jeg ut ved første tur.
Det var flere aktiviteter en kunne sysle med om en fant det kjedelig og bare ligge å sole seg.

 

Blant annet tennins.


 
Strandvolley.


 
Bordtennis.


 
Minigolf.


 
Boccha.


 
Mot sentrum, som var kort vei å gå til, fant jeg denne innimellom trærne. En lekeplass du så vitt øyner. Jeg fant de små skjeve trærne like gode motiv.

Nydelige hvitstenstrødde stier.


 
Der var og spillehaller, for liten og stor.


 

 Havneområdet med ferja på toppen.


 
Supetar er en liten by, nærmest litt oldtidsk innimellom, og meget vakker.

 

På en gåtur fant jeg henne.


 
En som er verdig et monument har nok satt sitt preg på øyas eller Kroatias historie, noe jeg ennå ikke har satt meg inn i desverre.


 
En meget ung mann som tydelig og har satt sine spor.


 
Vakre eksotiske skulpturer dukket plutselig opp. Her i form av en urne.


 
Litt nærmere ser man en inngravering.


 
I front av urnen stod denne fruen.


 
Smugene var spesielle og særegent for stedet, og de gikk overalt. Split var og full av trange smug, der butikkene skjulte seg. I Supetar var det smug både i trapper.


 
Og i stier.


 
Kirken var nyrestaurert innvendig, mens klokketårnet som sårt trengte det stod for tur og kollekt var høyt ønsket.


 
På en annen gåtur befant jeg meg på toppen bak byen. Høyt der oppe, mens vinden blåste rundt ørene slo deg meg at landskapet var noe kjent. Det minte om Finnmarksvidda, uten samenligning forøvrig. Lave oliventrær i hopetall, minte meg om tettvokste småbjørk som ofte bekler den flate bakken på vidda. Men luften, duften og frodigheten tilsa at dette så absolutt ikke var Finnmarksvidda.


 
Ned mot stranden igjen så jeg denne artige glippen.


 
Om Kroatia generelt er det vet jeg ikke, man av det vi så så er det sten det bygges i. Disse gikk igjen overalt på gjerder, til hus og tidvis vei.


 
Jeg avslutter med denne. Jeg syntes den underbygget at dette må være et folk av sten. Dog ikke i bokstavelig form.


 
Min store anbefaling til familier med barn, små som store. Ta en reise til denne lille byen. Meget barnevennlig. Men det er slettes ikke et dårlig reisemål uansett alder eller familiestørrelse. Her er rikt utvalg av turer og annet, og tilværelsen som turist blir hva en gjør den til.
 
Lykke til og god tur!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende