Men jeg gjør det ikke fordet om jeg kunne gjort det. Jeg synes ikke en løve er ment og skal rides på, og hvertfall ikke av en voksen mann.

Den russiske dyretreneren Askold Zapashny har gjort det til en spesialitet å sitte på mens den enorme katten gjør sine tillærte stunts. Rekordspranget er på utrolig 2 meter.

Jeg er ikke imponert.

Nå håper jeg at familien Zapashny, på bakgrunn av deres lange historie med dyretemming, er god mot sine dyr. Villdyr som egentlig burde få nyte sin frihet.

Dyrehager er en ting, og kan være vel og bra for truede arter, så lenge de til sin viss grad får leve i et miljø de kan kjenne seg igjen i. Det er ikke alle selvutnevnte dyreelskere som behandler sine dyr godt, noe vi har bevitnet one time to many oppgjennom. I en dyrehage får dyret hvertfall være dyr. Utstilt ja, men de får være “seg selv”. Men noen truende dyrearter har vanskelig for å formere seg i fangenskap. Jeg kan nevne pandabjørnen.

I et sirkus skal villdyrene temmes, drilles, pyntes og opptre. Jo villere dyret er, jo større atraksjon. Vi er oppvokst med enorme men likevel søte elefanter, med hodepryd og dusker. I et minne fra barndommen husker jeg at jeg satt på en, og de strie bustene fra nakken stakk gjennom buksen min.

Klart vi liker det inntrykket disse ville, noen enorme, fryktinngytende skapningene gir. Elefanter, aper, løver, tigre og seler eller sjøløver for å nevne noen.

Et sirkus hovedatraksjon er ofte stallen, og ikke trapesen eller klovnene, men hvilke dyr de kan tilby tilskuerene å få se på nært hold. Mennesket har et snålt forhold til dyr. Disney har skjønt det. Dyr trekker folk.

Jeg og hygger meg under sirkusforestillingene, og får litt ærefrykt for at villdyrene kan temmes og læres til alt de gjør bare for at mennesket skal underholdes, men så kommer tanken. Temmes! Hva har villdyret gått gjennom for dette sirkuset? Denne lille scenen?

Jeg liker ikke den tanken. Jeg liker den ikke i det hele tatt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende