Når man har måtte dra hele to ganger til tannlegen, i en alder av snart syv år, for å trekke tann, da byr tannfeen på litt ekstra. Det er en stor bragd nemlig, når den digre seksårsjekselen vokser seg frem og bøller med nabotanna og skader den slik at den blir vond, som igjen gjør at den bare må ut om man vil eller ei. Slikt mot og bragd vet tannfeen å belønne med både mynter og ting for at det skal huskes til neste gang hvor enormt flink man har vært.

Lillingen har vært så flink, og tannfeen var svært tilstede og så hele seansen, og selv om det var mamma som la en innpakket Lego Batmanspill på gulvet, og lillingen sikkert egentlig forstod det, ble han mektig imponert over tannfeens evne til å overraske ham. Hvem hadde lagt denne pakken her? Var den til ham? Vi visste ikke, vi hadde jo ikke sett pakken.

Det må sies at playstationspill ikke har vært i særlig grad i hus før dette, bortsett fra Cars som han ikke klarer vinne brett på og derfor ikke bruker, og WallE som han liker men som han synes er litt vanskelig slik at mamma må vinne brettene hans, som igjen er toppers for lillingen for spillet er jo akkurat som filmen og den elsker han. 

Nei, spill har ikke vært lillingens hverken store glede eller trang… før nå. Han fikk dilla, og vi måtte pent se oss nødt til å sette opp avtaler og spilletider.

Han begynte våkne før fulan skeit på jordan, for i halvørska der han vanligvis ville snudd seg rundt og sovet videre rakk han akkurat å huske det spillet som lå der nede og ventet, hvorpå han var krystallvåken og stod opp.

- Jeg gleder meg til jeg har spist frokost. Da kan jeg spille Lego Batman.

- Ja, ikke et sekund før all maten er i magen får du spille.

- Neida. Jeg spiser hele brødskiven, og så får jeg spille.

- Avtale.

Jeg sysler rundt i huset, men brått står han der i døren.

- Har du spist ferdig?

- Neeii…

- Du må spise ferdig.

- Men mamma, det er annerledes nå.

- Hvordan da?

- Jeg har lagd en ny tale, og den sier at jeg trenger bare spise halve.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende