I all den tid som er gått, innser jeg nå at dette er mer enn skrivetørke og travle dager som har skylden. Jeg er lei hele bloggen! Egentlig har jeg innsett det lenge, men jeg er da ingen pessimist. Jeg vil heller prøve så lenge det går å spre om meg med oppløft, håp om bedre tider og en joik. Men ståa er da som den var dagen etter omleggingen, like begredelig.

Dette har egentlig ingenting med bloggen min å gjøre. Heller ingen spark kan jeg gi de jeg finner når jeg førsta er innom (for nå må vi jo både lete og huske), for innleggene er i tråd med normalen. Det er bare veldig mange færre enn før… og jeg savner svært mange bloggere (det kan godt være at mange av de jeg savner faktisk er her og skriver, men hvem fan husker alle i en hei og sveis innom bloggen).

Det er ikke til å skyve under døra at når man stikker innom vgb, så ser fronten like jævelig ut, og det kan tilsynelatende se ut som om de samme ligger på siste publiserte også… som de gjorde uken før, og uken før der, og sannelig uken før der og. Og for n`te gang, den forbannede siste kommentarlista. For noe forbannet HERK!

Jeg savner å se hvor det er størst trafikk, og mens kornblandingen skal myknes av melka på morgenen savner jeg å kunne sjekke hvilke innlegg som har innbydt flest om natten.

Jeg savner å registrere at de mest trafikerte innlegg varieres ettersom det kommer nye innlegg til, og å kunne lese eller delta i trådene uten å sette av hav av tid til å granske kommentarer eller svar.

Jeg savner å se hvem som er mest anbefalt den siste timen eller døgnet.

Jeg savner de nummererte kommentartrådene, som gjorde det lett å lese og hente seg opp om man ikke var med fra starten av i en tråd.

Jeg savner å kunne falle inn i ordkløveri, debatter, perler og annet som plutselig kunne dukke opp ettersom trafikken på innlegget økte, og gjorde det mer synlig for oss andre. Og akkurat nå savner jeg faktisk de latterlige kranglene som kunne herje bloggen til tider. Selv de var jo synlige da. Nå ser vi jo ingenting! Åh, hva jeg hadde gjort for en skikkelig bloggkrangel akkurat nå…sukk.

Jeg savner å skrive.

Jeg savner å lese.

Jeg savner DEG!

Jeg savner å se DEG når jeg åpner vgb.

Jeg savner livet, stemningen, tilgjengeligheten og enkleheten vi en gang hadde. Bloggen var alltid noe å falle tilbake på en stille kveld eller en rolig morgen. Nå er det borte. Jeg gjør ikke det lengre. Det går mer og mer tid for hver gang jeg stikker innom.

Jeg savner at jeg gjorde det. Som akkurat nå føles veldig lenge siden. For det er lenge siden omleggingen. Vi har vært tro mot våre blogger… og vgb, vi som er igjen. Vi som ennå ikke har forlatt denne synkende skuta som en gjeng dårlig svømmende rotter. Vi kniper fast. Holder ennå hodet over vannet… så vitt. Ser vi fastland der i horisonten? Et sted vi kan bygge nye hus og stifte nye bekjentskap og leve videre i fryd og gammen?

Jeg vet ikke.

Jeg har fått disse tilbakemeldinger som jeg tolker dit hen at intet gjøres med fronten før … ja, før hva? Før de vet hva de gjør? Dette er hvertfall det jeg venter på, og har ønsket. Fra dag en! En ny forside. Den gamle? Ja takk!

Dette er håpløst, utrivelig, uinspirerende, stygt, nedsettende, nedlatende og rævva bånn i bøtta. Jeg orker ikke late som mere. Jeg mistrives, og jeg mistrives sterkt!

Jeg vil ikke miste bloggen, legge den død, legge den ned eller forlate den. Jeg vil heller ikke fortsette på denne måten, og seile døseil. Vi går jo ned for fan! Pumpene har sluttet å virke for lengst, og mannskapet har enten avgått med døden eller gitt opp. Det er bare rottene igjen.

Nå er det på tide å legge på svøm…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende