På selve finalekvelden for “Skal vi danse” med den hoftevrikkende Carsten Skjelbreid, og brystfagre, dog reduserte barm etter timevis med dansing, Mia Gundersen, og en dyrebar familiekveld valgte jeg likevel en tur for å gi min støtte til Isdronningens flotte initiativ, en tur ut med flotte bloggere på vgb.

Oslo Mekaniske Verksted er et gjevt kjøp i det orginale Monopol, og i går var det et gjevt sted å være.

Litt sent, litt småsliten og med sliten stemme som gjennom hele kvelden skurret men allievel holdt (så vitt) kom jeg til et godt etablert festarlag.

Alt på vei inn så jeg et kjent fjes, som tilfeldig sigget i all ensomhet utenfor, og han kjente igjen mitt også. Nemlig selveste Arthur. Vel, så ensomt var det nok ikke, for Oslo Mekaniske Verksted må faktisk ha et av de koseligste uterøykesteder jeg har sett på et utested i Norge. Litt sydensk inspirert, og for årstiden pyntet med litt lys for litt julisk stemning.

Vel inne satt godtfolket på førsteskueplass og bordet bugnet av vin på bøtte omringet av stettglass, illeluktende drams og skummende halvlitere. Det hadde likevel plass til meg og min lille enslige Pepsi Max, og jeg ble straks tilbudt sjefsstolen fra noen som hadde meldt avbud, men siden de har et steintøft Lille Monster, allikevel, og til min store glede likevel fant veien til treffet.

Tilstede var:

Monstermor

Svensken

Isdronningen

Mad

Wolfsea

Nymph

Mr.Nova

Morri-mor

Arthur

Creet

Pomperiposa

Peter Late

Viljen

The Monsters er noen av de herligste mennesker jeg har møtt. Svensken som i tillegg hadde bursdag for anledningen, og tidvis var gravid, men heldigvis var langt fra nedkomstdag sparer ikke på good old stories. Som et velstemt piano backes han opp av Monstermor, og godisene flagrer ut i en perfekt duo. Man bare må bli glad i disse to.

Wolfsea hadde gode råd om hvordan jeg kunne snakke og samtidig spare stemme og hals, men for å kunne det måtte jeg snakket på elefantenes toneleie, altså dyyypt, og siden Wolfsea har hakket mere baryton enn meg, falt det seg liksom ikke så lett for meg, merkelig nok. Wolfsea er en utfordring når han setter i gang og skal du være med så heng på, for her kommer velformulerte gloser som perler på en snor. Herregud, den mannen kan konversere!

Hadde jeg drukket hadde jeg muligens sittet midt i mellom Mr.Nova, Nymph og Morri-mor, men det gjorde jeg altså ikke. Morri-mor demonstrerte at bilen hennes IKKE trenger flaskeholder med sine… Forøvrig var tonen både høy og god i det hjørnet.

Mad. Mad. Maaad. Mad er en slik som gjør at en detter litt ut. Slik som Austin Powers gjør når han møter Madonna. Jeg tok meg flere ganger i å seee på henne, før jeg summet meg og falt inn i samtalene rundt meg igjen. Mad er SØT! Og når hun smiler… SUKK!

Isdronningens høye fremtoning får meg alltid til å føle meg som den lille Finnmarkingen jeg jo faktisk er. Hadde jeg hatt så lange ben hadde jeg vært som Bambi på isen. Istede tripper jeg bak på mine to korte tottilotter, med tre steg der hun har tatt et. Isdronningen er en nydelig dame, og Wolfsea vet det på lik linje som alle oss andre som har lært henne å kjenne gjennom hennes blogg.

Arthur er en sylskarp mann, med et varmt hjerte. Bortsett fra Mullah Krekar tror jeg han omfavner de fleste. Og bare få en klem av Arthur gir et sterkt inntrykk av hva denne mannen innehar av styrke og godvilje. Rastløse ben for kvelden overskygget likevel ikke hans våkenhet. Arthur får med seg det meste.

Så kom Creet. Sent men godt, til min og andres store glede. Tante Creet hadde hatt barnekalas og kokkelert kylling alla Creet og Creetske muffins. Slikt slår an hos de små, og de roste kokkens kokkenkunster slik bare barn kan gjøre. Jeg savner Creet på vgb, og sa at jeg hadde tenkt å begynne å bildeblogge fra mobil med så jævlige motiver at hun bare måtte komme tilbake for å vise hvordan dette skulle gjøres, men Creet holder stand. Hvertfall så lenge vgb er så rævva som nå, samt at alle bildebloggerne og er vekk. Det er likevel svært hyggelig at hun kom på vgb-treff! :)

Jeg var sliten i både stemme og kropp og valgte gå, også fordi parkeringen gikk ut. Da kommer plutselig en mørk skjønnhet skridende. Pomperiposa fant frem, også sent men godt. Jeg rakk akkurat å hilse på henne før jeg måtte takke for meg. Vi får ha den tildgode, Pomperiposa!

Så får jeg vite at Peter Late kom etter min retrett, likt som Adolph gjorde i Frognerparken. Skal jeg begynne å ta det personlig? Hehe… vi må visst ha en tilgode vi og, Peter! Neste gang kanskje?

Klem klem, hade hade og litt god jul siden vi tross alt nærmer oss, holder visst Wolfsea og Arthur døren åpen for et bloggjulebord, og fort som tiden går, og travle helger i tiden før jul får vi se hva de får til. Vi andre får bare vente å se om det da passer.

Takk for atter en hyggelig aften! Til neste gang, lets blogg!

 

På tampen et godt bloggråd:

Etter omleggingen har vi alle merket nedgang i både egen trafikk, generell trafikk, besøkende og kommentarer, egne som andres. En av måtene å overkomme dette på er å legge inn widgeten som heter email subscription på din blogg. Da vil de som vi følge din blogg få vite på mail hver gang du har lagt ut et nytt innlegg! Pga dårlig forside er det lett å falle brakk, og glemme bloggere vi egentlig ikke vil glemme. Med denne widget får vi direktelink til din blogg når du har publisert, og dermed trenger vi ikke bla i innleggsarkivet for å finne om DU har publisert. Legg den til NÅ!

Lykke til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende