Per og Pål har samme stilling men jobber på to ulike arbeidsplasser. Per er avdelingsleder på et større advokatkontor. Pål er avdelingsleder på et engrosfirma for alt innen rør. Per og Pål har omtrentlig like mange ansatte, og lik andel kvinner og menn. Per som Pål er høyt respekterte ledere med lang erfaring.

Per er den konservative, seriøse, stødige, kvalitetssikre og engasjerte,  som ikke smiler før jobben er gjort. Pål er og seriøs men ledigere, men likevel oppfarende i jobbsammenheng, fortløpende og “on top of it” uten stress og smiler hele veien. Begge høster stor respekt, og begge får jobbene gjort. Begge er godt likt, og begge har alle typer ansatte under seg.

På en “kick-of” settes jobb til side, da ansatte møtes på et mer privat nivå. Per og Pål legger sjefsrollen vekk, og “blir en av de andre”. Tonen er lett, praten går lett og alle hygger seg. Per og Pål har andre sider enn seriøse ledere, og i hyggelig selskap kan man vel slippe seg litt. Per og Pål kommer ved vitser og kommentarer i øst og vest.

Lise og Lotte jobber på hver sin avdeling. Lise er ansatt under Per og Lotte under Pål. På “kick-of” opplever begge den mer private og løse delen av sine sjefer. Begge blir vitset med, begge får klem, begge får en god historie og begge får en vits. Men den ene av de reagerte.

Når skal man få lov å vitse, spekulere, hentyde om SEX uten at det legges mer i det enn den spenning og den tro at den andre og er inneforstått med at det hele ikke er seriøst?

Når skal grensen for løst prat settes?

Når skal SEX være et ikke tema i den tro at det bare ER et tema?

Når kan man vite at man har krysset grensen når samtalen generelt tillater at man går dit?

Hvordan kan man vite hvor den andres grense er nådd, eller for den saks skyld er overskredet når vi alle er så forskjellige?

Når kan man vite at samtalen går fra spøk til alvor for den ene og ikke den andre når den ene spøker og den andre tar det seriøst?

Og ikke minst, når kan man vite at det som utad er en SEX-spøk ER seriøst ment?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende