Vinter-OL i Vancouver er i gang! Årevis med forberedelser for både utøver og arrangør skal smeltes sammen til en gigantisk sportsbegivenhet. Forsmaken kom i går i form av en fantastisk åpning som bød på en fantastisk reise med Canadas mange folkegrupper, deres verdenskjente landemerker som bl a Rocky Mountains og den enorme prærien. Et fremtidig eksempel på hva lys kan gjøre gjorde innendørsåpningen magisk og eksepsjonell. Det var en fantastisk åpning!

Jeg kjenner på budskapet som ligger i de olympiske leker, der en hel verden skal samles i sunn idrettskonkurranse, og der hver utøver har gjennomgått hver sine personlige milepæler for å komme dit de er akkurat da. Vi seere kan umulig forstå hva dette innebærer av selvkontroll, vilje og pågangsmot, og ikke minst, konkurranseinstinkt. Jeg har mange ganger  tenkt på hva  f eks en 10 000 meters skøyteløper eller 5 mils langrennsløper tenker der de presser seg videre mens det river i stive muskler og melkesyren slår mot deg i hvert skitak eller skøytespark, på hva som får de til å fortsette. Det er jo bare å slutte, det gjelder jo ikke livet. Men de gir seg ikke. De staker seg videre, skøyter videre, hiver seg utfor de bratteste, farligste utforløyper med selve livet som innsats enkelte gang.

Så går det så forferdelig galt. Det som ikke skal skje. Det som ikke kan skje. Så skjer det.

Georgiske Nodar Kumaritashvili dør bare 21 år gammel etter et fatalt uhell i OL-løypens akeanlegg. 

Da Georgia kom inn under åpningssermonien visste jeg ikke hva som hadde skjedd. Jeg så reprisen. Jeg skjønte noe forferdelig hadde skjedd før programvertene fortalte det. Da hele salen reiste seg og jeg så ansiktene til de sønderknuste medutøverene til den unge Nodar reiste hårene seg og et par tårer måtte komme. Denne massive støtten gikk rett i hjertet på meg. Da alle utøverene var kommet, fulgte sermonien opp med det spektakulære åpningsshowet, deretter etikette. Men ikke før Jaques Rogge hadde uttrykt sin sympati med Georgia, familie og venner og erklært 1 minutts stillhet i respekt for den avdøde.

Slik skal det være! En hel verden samlet. Slik skal det være…

Hvil i fred, Nodar…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende