En skamplett i samfunnet er at det finnes dødsstraff! Jeg er MOT dødsstraff.

Når et drap finnes grusomt nok kan du i værstefall i enkelte land og stater bli dømt til døden for ugjerningen. Men visste du at nesten alle samfunn har praksisert dødstraff opp gjennom historiens gang, til og med Norge! Den mest grunnleggende domfellelse til dødsstraff er drap eller grusom vold ofte med drap som utfall, men her hjemme har landsforæderi og vært en dødsstraffrisiko faktisk intill ganske nylig. Faktisk så nært som 1979 da vi avskaffet denne avstraffelsen.

Flere land i Europa har praksisert denne avstraffelsen til langt inn i det 20. århundre, men alle land i denne region har nå avskaffet dette. Nå praksiseres dødsstraff i hovedsak i utviklingsland og i USA. I land som Kina, Iran og Saudi-Arabia utøves akten oftest.

I USA er dødsstraff lovfestet i 38 av 50 delstater. Den vanligste avstraffelsen er død via giftspøyte, men i Nebraska brukes den elektriske stol.

(dette er en gammeldags elekstrisk stol, men metoden og utgangen er den samme)

Tidligere i land denne avstraffelsen ble praksisert i var det død via skyting eller henging som var vanlig. Nå sørger bøddelen for mindre blod på sine hender, og viser ikke sitt ansikt, og det bør si alt om hvor lavt et samfunn kan synke i en sivilisert verden der avleggs straffemetoder benyttes med påstand om og bekjempe det onde; nemlig: “Du fortjener og dø for dine handlinger”.

Jeg sier ikke at der ikke finnes ondskap i verden, for det gjør det så absolutt og definitivt.

Jeg sier ikke at jeg blir lei meg om en tyrann og maktmisbruker dør. Eller en som har gjort stor urett mot mange dør, eller en som har begått forferdelige drap og voldsakter dør. Jeg sitter ikke og synes mest synd på den avstraffende. Absolutt ikke!

Jeg synes ikke NOEN skal drepes for en annens hånd!

Et rettssystem som anerkjenner avstraffelse med død er ikke noe bedre enn den dømtes drap, det er bare mere ryddig, planlagt og det er lovlig. Det vil ikke si at det er riktig.

Jeg leste nylig en bok av John Grisham som omhandler dødsstraff. Grisham er en forfatter med advokatbakgrunn, og han kjenner systemet i USA svært godt. Boken viste rettsystemet på sitt værste. Her er en gjennomgang av en dødsdømts dødsdag i Oklahoma fra Grisham`s hånd:

Den innsatte, hvis siste tid er kommet, benytter vanligvis den siste dagen til familie, venner, og som regel vedkommendes avdokat. De prater og gråter gjennom en tykk glassvegg og må bruke telefon. Ingen avskjedsklemmer eller kyss fra familien, bare hjerteskærende: “Jeg elsker deg” gjennom et sort telefonrør.

Det eksisterer ingen lov som forbyr fysisk kontakt før en henrettelse. Hver delstat har sine egne regler, og Oklahoma foretrekker å la rutinene være maksimalt ubehagelige.

Hvis fengselsdirektøren er i godt humør, lar han den innsatte få ta noen telefoner. Når visittiden er over, er tiden inne for et siste måltid, men prisen på menyen må ikke overstige 15 dollar, og direktøren kan nedlegge veto mot enhver valgt rett.

Omtrent en time før døden skal påføres, blir den innsatte klargjort. Fangen skifter klær og ifører seg en lyseblå drakt. Fangen legges på en hjulbåre og blir festet til den ved hjelp av brede borrelåsbånd, og idet fangen legger ut på sin siste kjøretur, setter kameratene i gang en slags oppmuntringsaksjon. De hyler og roper og banker på celledørene, og spetakkelet fortsetter til det planlagte henrettelsesøyeblikk. Da stanser de brått.

Vitnene tar dystert plass i de to tilskuerrommene – ett for offerets familie, og ett drapsmannens familie. De to rommene er adskilt og de to gruppene holdes omhyggelig unna hverandre. Idet vitnene tar plass, ser de ingenting. Tilpassede rullegardiner hindrer innsyn til dødskammeret.

Hjulbåren ankommer og trilles på plass. Teknikere venter med intravenøse slanger, èn for hver arm. Når alt er tilkoblet, går rullegardinene opp, og vitnene får øye på den innsatte.. Enveisglass hindrer fangen i å se offerets familie, men fangen kan se sin egen. En mikrofon stikker ut fra veggen 60 cm over hodet.

En lege fester en hjerteovervåkningsenhet. En av fengselets underdirektører står på et lite, hvitt podium i et hjørne og noterer alt som skjer. Hengende på veggen ved hans side er telefonen, som i tilfellet sensasjonelle juridiske nyheter eller et utsalg av endret hjertelag hos guvernørens kontor tjener sitt formål.

Direktøren trer frem og spør den fortapte om han eller hun har noen siste ord å si. Det er en to minutters frist for de siste ord, men den har aldri vært håndhevet.

De fortapte er alltid avslappet og lavmælt.

I et lite rom bak hjulbåren skjuler det seg tre bødler. De må ikke bli sett. Deres identitet er ikke kjent for andre enn direktøren. Han betaler hver av dem 300 dollar kontant for henrettelsen.

Først pumpes det det inn saltoppløsning som skal åpne blodårene. Det første kjemilkaliet er natriumtiopenal, som raskt slår ut den innsatt. En ny dose saltoppløsning går forut for kjemikalium nummer to, vekuron-bromid, som stanser åndedrettet. Nok en rask dose saltoppløsning, og deretter kjemikalium nummer tre, kaliumklorid, som får hjertet til å stanse.

Legen kommer til syne, foretar en rask undersøkelse, kunngjør at døden har inntrådt. Rullegardinene senkes raskt. 

( utdrag fra John Grisham`s – En Uskyldig Mann )

På siden av dette, i en helt annen verden finnes uhelbredelig syke mennesker. Mennesker som vet de skal dø fordi kroppen deres er syk, og de vil gå til det hinsidige lenge før kroppen deres dør. Mennesker som har smertefulle lidelser med døden som utgang.

Noen av disse VIL  dø når de ennå er “friske” og tilregnelige med sine nærmeste rundt seg. De vet at når de “forfaller” vil sykehus og leger gjøre hva de kan for og holde deres kropp i live tross de ikke kan delta i livet. De blir en kropp uten et liv.

Mange vil ikke dette, og de sterkeste har gått til retten for og få LOV til og dø, FØR de visner. INGEN har fått lov til dette via rett så vidt meg bekjent. Om så er vil jeg gjerne vite det, for jeg fant ingen.

Å hjelpe noen og dø blir sett på som drap.

I Nederland ble derimot ativ dødshjelp tillatt i 2001 og i Belgia i 2002.

Så; hvordan stiller legene seg ved siden av en som blir dømt til og dø, i forhold til de som ønsker og få dø! Hvordan stiller politikerene seg til disse, og rettsystemet?

Burde ikke disse gå hånd i hånd!? Et menneske som har gjort noe grusomt MÅ dø, men et menneske som er dødsyk FÅR IKKE dø før døden kommer “naturlig”.

Logikken i dette er for meg helt vanvittig. Jeg skammes over rettsystemet og overformynderiet.

En rett som tar loven “i sine hender” (de har jo all rett) og dreper et annet menneske de finner uverdig og gå blant oss andre, mens et menneske viss sikre fremtid ER døden får ikke dø fordi de ikke tillater andre og ta livet av denne.

Den syke kunne saktes drept en annen for da hadde denne blitt dømt til døden, men sikkert ikke fort nok da en person på dødscellen kan sitte og vente på sin ganske sikre forestående død i opp til 10 år eller mer.

De færreste domsfelte dødstraffer blir omgjort.

Er disse to ‘dødene’ drap, barmhjertighet eller nødvendighet!

Sett ved siden av hverandre er det dobbeltmoral på sitt værste, der det ene drap er en åpenbar utgang om du dreper et annet menneske, mens den som ser døden i øynene og vil skåne seg selv og familien for en lang og smertefull prosess der døden ER i vente etter at kroppens alle funskjoner opphører og personen er borte for lenge siden IKKE får rettens aksept for og få hjelp til og sette en sprøyte og dø i stillhet UTEN smerter og pinsler.

Vi mennesker bør få bestemme over våre egne liv OG vår egen død når det kan gjøres.

En drapsmann får sin straff med et liv fjernet fra den siviliserte verden for den handling han eller hun har gjort. Jeg synes ingen som kan dømme noen for drap, kan sette seg selv over den dømte ved selv og drepe vedkommende.

Mulig det hadde stilt seg annerledes om det var den satte rett som måtte stå for selve straffen, men døden til følge …

 Anbefales: John Grisham – En uskyldig mann.  En dokumentarbok som overrasker, sjokkerer, sjokkerer igjen, for så og feste seg. Sterk sann historie.

Tillegg: Nå skal USA se på dødsstraffemetoden med giftsprøyte fordi en mann opplevde en grusom død da det ikke gikk som planlagt da giften ikke virket som den skulle, eller noe i prosessen gikk galt. De vil velheller drepe mer effektivt enn de alt har gjort enn å avskaffe henrettelsene en gang for alle.

 

Repostet mot ny henrettelse

Tips oss hvis dette innlegget er upassende