Bloggtreff med Eyes Wide Open…

 

Hvertfall når jeg tok av meg solbrillene og viste gluggene. Da kunne selv Anders kjenne meg igjen. “Har du ikke hørt at øynene speiler sjelen? Solbriller dekker over”, sier han.

En ting er sikkert og visst og hverved bevist, og det er at etter bloggtreffet i Frognerparken anno 2010 er hvertfall ikke VGB utdøende som bloggportal. Snarere tvert i mot! Med et oppmøte på hele 31 stk tror jeg vi alle kan konkludere med at noe ikke bare var spesielt med VGB, men noe er ennå spesielt med VGB.

Dette var mitt femte og et halve bloggtreff. Det halve tok jeg forrige gang jeg var i Frognerparken, for da ble det en snarvisitt på knappe timen at jeg i god bloggtreffånd ikke la ut mitt tradisjonelle bloggtreffreferat etterpå. Syntes ikke jeg kunne påberope meg å ha vært på et treff, så rask var den visitten.

Jeg var en av de første som gikk denne gangen og, men det var ikke før etter tre timer. Da måtte mor hjem og hente en viss Lilling som hadde sovet borte, spist borte og hatt bursdag borte og måtte hjem fra sin lange utflukt for å se den lenge planlagte Halvblodsprinsen, hviss mor er sterkt i tvil om Lillingen skulle få se, og er det ennå siden klokken gikk i fra oss og vi måtte avslutte og lalle. Mor tror hun må fortelle Lillingen at Humlesnurr dør, likt som hun måtte fortelle at Optimus Prime døde i Transformers 2. Da er han forberedt og vi unngår de triste tårene.

Det er lov å glemme noen når der er så mange, men jeg gir det en sjans. Til stede i går var:

Viljen

Adolph

Deathdealer

Pomperiposa

Tigergutt

Tale og tre bråk

Villbåstingen

Monsterfamilien hvilke for de som ikke vet er, Monstermor, Svensken og Lille Monster.

Katten3

Breiflabben

Anders

Wolfsea

Nypeblom

Birgit

SJ som står for SjøSjuk

MT

Tuttilutt

Amavel

Sårbar

Isdronningen

Tanteprinsesse

Snublefot

Chiruru

IndigoGirl med en venn

Lurepussa

Abi

Kassima

Rajobr

Irmelin

Nina Elisabeth

Sissy Foss

Ber ydmykt om tilgivelse når jeg så iherdig har prøvd å få med meg alle likevel skulle ha glemt noen! I så fall, rop ut.

Dagens overraskelse: MEG! Mystiske meg var usikker på årets treff, men ikke for mere spennende grunner enn været. Hadde treffet vært fredag hadde ikke Viljen dukket opp, kanskje heller ikke om det hadde vært klokken 12 på lørdag, men så åpenbarte det seg et vær beyond våre forestillinger 12 timer før. Jeg gikk fra 34 grader i solveggen hjemme, og kom til plettfri himmel og lun og deilig sommervarme i Frognerparken. Som bestilt! I fjor hadde jeg èn liten rævbrikke med til å sitte på. I år var jeg någet bedre rustet, og hadde med en snedig, liten klappsammenbar strandstol. Jeg visste hvor Die Plassen var erfart fra  i fjor og peilet meg inn. Hoppet opp og pikket to på skuldrene, Isdronningen og Wolfsea. Isdronningen snudde seg før hun forstod hun måtte se ned for å se hvem som stod der, og det var den overraskelsen. – Jeg skjønte du ville komme, sa hun og lo som bare Anders kan beskrive. Isdronningen har en stor og god latter. Fra der fikk jeg førstetouren gjennom hvem som var tilstede før jeg krøp mellom bena på Wolfsea og gikk for å hilse nærmere med Isdronningen.

Noen gjensyn ble det, noen gjenkjente jeg fra bilder i bloggen og andre ikke, og noen ante jeg ikke hvem var før jeg selvsagt fikk vite nicket. Noen kom langveis fra, nevner Chiruru som nok har verdens lengste bloggtreffvei, og andre kom flygende over fjellet. Noen hadde gått og andre hadde kjørt. Men en ting var felles for dagen, vi alle hadde funnet veien til den store grønne parken. Jeg fikk hilst på de fleste tror jeg, men med så mange til stede fikk jeg ikke pratet med alle.

Hvor hadde de plassert seg? I skyggen! Store trær gir store skygger, så da det tilsynelatende så ut til at alle var kommet flyttet vi over stien til sol og varme.

Uansett hvor mange som er på et treff, du aldri har møtt ham og ikke vet hvordan han ser ut vet du når Adolph har kommet. Han var god i går, som fant veien til Tøyenbadet via Frognerparken. Det står respekt av slik stedssans. Adolph er like veltalende som han har svar i egen blogg. Det var som å møte en gammel bekjent. Jeg håper han fant doen like lett som han fant Frognerparken.

Breiflabben fikk jeg ikke snakket så mye med, men han huser det hittil mest fantastiske komplimentet jeg har fått på bloggen da han nevnte meg og Audrey Hepburn i samme setning. Han nevnte det i går også, sikkert fordi han husket det bilde som fremkalte det jeg ennå lever på. Om han ennå tenkte på Audrey Hepburn etter han traff meg in persona? I wish! Joviale, bereiste og trivelige Breiflabben. En ting tok jeg feil på. Jeg trodde av en eller annen grunn han hadde dialekt, men det hadde han jo ikke. Jeg håper maten hans ble godt stekt etterhvert!

En som hadde dialekt var Sårbar, og en som hadde nesten like kul dialekt som meg var Kassima. Kassima, vi må sannelig finne mer ut av denne Twitter!

Monsterfamiliens Lille Monster lurte på om Lillingen var med i år som i fjor, men desverre. Jeg tror hun fikk kjørt seg med bråkene til Tale. Bråk og bråk. I varmen var løpestrengen kuttet og de var stemplet med mors mobilnummer i tilfelle de gikk seg bort mellom de store trærne. En dyppert i fontenen tror jeg og de fikk.

Abi var like pen som hun er bloggens mest kunstneriske toppbildekreerer. Som jeg forstår har mange fått smykket sine topper med denne damens egenskaper. Et åpent vesen, med et iøyenfallende blått blikk utenom det vanlige.

En annen pen, blond og blåøyd som og dukket opp, med sin firbente 5 måneding var Snublefot. Det ble ikke så mye snakking denne gangen, men jeg håper vi får en ny sjans senere.

Anders fikk kjørt sine små grå av en pumpende Pomperiposa som hadde en selvpålagt og svært nødvendig luftetur.

Tigergutt var slettes ikke hverken tiger eller gutt, men en dame.

Deathdealer SKAL gi ut sin ferdigskrevne bok om VGB. Jeg synes hun burde rense sin sjel å skrive om mobbing og tenke på at man ikke klipper av de blonde lokkene til sin yngre søster.

Lurepussa er et uskrevet kapittel, og krever videre gransking. Hun har ny blogg og nytt nick. Hva heter den nye bloggen? – Jeg kan ikke uttale det, det er noe gresk noe. Så skoggelo hun. Monstermor passet på Lurepussa, sa Monstermor. Om Lurepussa trengte å bli passet på er en annen sak.

Rajobr har et lett nick å skrive, men et vanskelig å si. Jeg vet ennå ikke om jeg faktisk har skrevet det rett. Det ble mange varianter av det i går. Raij raij, Rajo, Rabo, Rajbor for å nevne noen av våre forsøk.

Nypeblom kan lage nifse sjokoladekaker, men selv om utseendet er noe spidersk så smakte det himmelsk. Hun serverte kake til de som ville ha.

Flere som ville ha av den var de rumenske tiggerne som florerte og støvsugde parken for tomflasker. Men da de i tillegg til å gå inn mitt blant oss og lete etter tomgods og løfte på fulle ølbokser begynte å peke mot maten var det verset før jeg spratt opp. Dette var nytt for meg, at de og vil ha maten vi har med oss. I en hyggelig sommerkveld, i et sosialt lag er det ufint å gå så tett på en privat sfære og sikle på det medbragte. Jeg er rystet over hvor stort dette problemet har blitt!

Denne gangen var jeg veldig stasjonær på treffet. Jeg hadde tross alt med medbragt stol. Jeg fant min plass ved Adolph, Birgit, Anders, Deathdealer og Pomperiposa. Man rekker ikke over alle når det er så mange uansett, men jeg tok runden og hilste på så godt jeg kunne, og gjorde det samme da jeg så at klokken var i ferd med å løpe fra meg for å takke for meg.

Hei, takk for sist, god dag, hvordan har du det, takk for nå, på gjensyn og hyggelig å treffe deg! Dette var kjempefestlig og veldig hyggelig. 

Alle sammen… til neste gang… !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende