En Han og en Hun

Innhentet (1)

 

Det var år siden hun flyttet fra hjembyen sin, og hun så frem til jentekvelden. Den de hadde så ofte før kunne være vanskelig å få til nå, siden flere var flyttet og barn var kommet. Nå var hun hjemme til jul. Lokalet var alt velfylt og hun prøvde å skue over hodene på de festkledde. Hun tok innover seg det gamle slitte lokalet. Byens samlingspunkt nattestid, og la merke til gamle kjente ansikter der hun noen ganger fant kjennskap og gav et gjennkjennende nikk og andre ganger så slektsskap gjennkjennelig gjennom generasjoner. Hun nærmet seg baren og siktet seg inn på sofagruppen langs den motgående veggen. Der satt jentekvartetten. Glad ålet hun seg frem mellom småberusede bevegelsesuberegnelige festfolk til hun dumpet ned til et høyt hvitvinshei fra de ventende. Hva ville hun drikke, hadde hun det bra, så gøy at hun kunne komme, hvor lenge skulle hun bli, fløy mot henne. Hun valgte å starte med det første. En drink. I det hun kastet blikket mot baren fanget blikket hennes den høye skikkelsen. Et blaff av varme traff kroppen når hun husket. Kysset. I et øyenblink så han rett på henne.

Egentlig hadde han helst villet takke nei til invitasjonen fra gutta, men nå var han glad han hadde gått. De hadde hatt en god og hyggelig middag, og som alltid endte de med å gå ut. Lokalet var velfyllt med stigende stemning, og flere ville komme. Slik var det alltid. Det ville bli overfylt. Han registrerte de litt for opplagte blikkene, men med tiden var han blitt vant og overså de. Han sveipet lokalet med blikket. Noe stoppet øyeturen. Et par grønne øyne selv den dunkle belysningen ikke kunne svekke. Henne. Hun smilte. Et smil som satt lenge etter det forsvant. Noen dultet ham i siden, og han snudde seg.
 
Hun blir sittende å se mot den høye ranke mannen. Noe hun hadde lagt bort, men ikke forlagt, rørte seg. Kysset. De myke leppene. Det lette kysset. Det bølget ved minnet som plutselig ble sluppet fri. Han var ikke direkte kjekk, bare riktig. Hånden på magen hennes. Hun så på ham. Så at han var like omsvermet som før. Og like uberørt.
 
Han tenkte seg til at hun ennå så på ham. Med de grønne øynene. Han ønsket å snu seg å se på henne. På utpust snudde han seg. Lot blikket vandre, for innimellom å lande. Så henne. Så liten. Så pen. Så når hun smilte. Så at hun var velbesøkt. Han husket at hun lo mye. Han lo ikke slik, høyt og vakkert.

Noen runder på dansegulvet  gav dansefoten glemte gleder. Setet var tapt. I allefall for en stund.  Hun trengte seg frem til den overfylte baren. Brått kjente hun en hånd på skulderen, og et gammelt velkjent gutte, nå mannefjes så ned på henne. Men hun så bare han ved siden av. Hun smilte og sa hei. Til begge. Bare den ene svarte.
 
Plutselig stod hun der. Han hørte henne spørre hvordan det gikk, men han klarte ikke se inn i de grønne øynene, og bare det ene ordet kom ut. – Bra! Han kjente blikket hennes på seg og munnen forsvant. Han hadde lyst å beholde samtalen, men ordene satt fast. Så var hun borte. 

Hun kvapp da han plutselig stod der. Hun spurte hvordan det gikk. Han svarte – Bra!, og virket avvisende. Hun så opp på ham, og blikket hans svingte innom henne. Blikket. Hun snakket med gutten, nå mannen, fikk det hun skulle ha i baren fortere enn forventet, og gikk.
 
Han så henne gå og fikk plutselig lyst å gå etter. Han var avvisende. Han ville ikke være det. Han ville hun skulle bli. Han var avvisende. Han så på ryggen hennes og følte den var ment mot ham.
 
Hun følte seg dum. Han hadde knapt sett på henne. Det var lenge siden. Blikket. Det var bare et minne. Det var lenge siden. Blikket. Hun følte seg dum og ydmyket fordi hun hadde følt noe. Følte det vistes. Følte seg avslørt.
 
Han skuet over lokalet. Kvelden gikk mot finale, og beruselsen som startet så friskt lå nå tungt over lokalet. Han fant henne, på vei mot døren. Han kjente at han vil ha henne. Her. Se. Prate. Oppleve. Men han stod fast og så etter henne. 
 
Kvelden hadde vært støyende men hyggelig. Hun gikk mot garderoben, og kastet ett siste blikk innover i lokalet. Blikket. De så på hverandre. Hun kneiset lett med hodet, så ned, og gikk hjem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende