Innhentet (1)

Sammentreffet (2)

En Han og en Hun

Vendepunktet (3)

 

Hennes dager som flyktning var talte. Hun hadde avsluttet sitt virke i storbyen og etter nøye planlegging  funnet nytt lokale i hjembyen for å starte opp ny butikk. Oppussingen og alle leveranser var på plass. Nå skulle det kun vaskes og ryddes. Ny leilighet var for lengst ordnet. Janne hadde vært en god hjelper. Hun var kommet hjem. For godt.
 
Kontoret var heldigvis vendt mot gaten. Han satte seg ned og så ut, på menneskene som gikk forbi, været, og la merke til at papiret som hadde dekket butikkvinduene til gamle Johnsens bokbutikk var fjernet. Lyset flommet ut.
 
Hele familien var i sving. Dette gikk fortere enn ventet. Hun kjenten sulten gnage og påla alle en times pause. Hun kastet jakken over seg.
 
Det ville gjøre godt med en pause og litt mat. Han slentret ut og krysset gaten, og så at hans nye nabo akkurat låste sin nye butikk. Det tok noen sekunder fra vedkommende snudde seg før han forstod hvem han så. Henne!
 
Hun bråstoppet. Han kom mot henne på den måte som om det var derfor han var der. Hun visste at hun før eller senere ville se ham igjen, det var en liten by. Likevel følte hun seg uforberedt. Han var så høy. Brystet strammet seg. Munnen strammet seg. Halsen tørket. Smilte hun? 
 
Før han åpnet munnen forstod han at hun var tilbake igjen. Som om det var dette han hadde ventet på i alle år. Hun var tilbake. Hun hadde butikk her. Det måtte være hennes. Uten å vite det forstod han det. Han følte seg som en liten skolegutt som fikk lærerens eple mens han nærmet seg henne.
 
Så stod han der, rett foran henne, i all sin høyde. Hun måtte bøye hodet bakover for å se på ham.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende