Innhentet (1)

Sammentreffet (2)

Vendepunktet (3)

En Han og en Hun

Starten (4)

 

Hun kjente på det å være ti år eldre i en by hun hadde vært barn og ungdom i. Alt var nytt, men likevel det samme. Butikken var godt mottatt, og hun gledet seg hver dag hun skulle på jobb. Inngangsdøren annonserte en besøkende. Før hun snudde seg visste hun at det var ham. 

Dagene var blitt litt lysere, men ennå var sommeren langt unna. Han satt ofte og tittet ned på henne, der hun kom kunder i møte og han kunne se munnen hennes røre seg gjennom vinduet, så hennes smil, så hennes alt. Ingen hadde tatt initiativ, ingen hadde sagt noe. Om noe. Det hadde bare blitt slik. De lunchet, gikk på kino, spiste middag. Fant på ting. Sammen. I dag som dagen før stakk han innom. Men i dag for en annen invitasjon.
 
Hun elsket når han bare kom. Disse møtene deres hadde liksom bare skjedd. De var bare rett. Disse møtene.
 
Han så på henne, den lille vevre kroppen, de grønne, klare øynene som fikk med seg alt. Hun smilte, fortalte, smilte litt til, viste ham noe han ikke forstod, snakket, og han bare så, nikket, så. Og så. På henne. Før han fikk sagt noe var middagen for kvelden fastsatt. Han kunne vente til i kveld.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende