Innhentet (1)

Sammentreffet (2)

Vendepunktet (3)

Starten (4)

Brevet (5)

En Han og en Hun

Møtet (6)

 

Han tviholdt på brevet, den eneste grunnen til at han stod her nå, som et anker for ikke å blåse bort. Han kunne bare oversett de få linjene og kastet det, men nå stod han altså her, trigget av noen få linjer i et brev. Han hadde lest det om og om igjen, og følte seg så overbevist at han nesten kunne lukte henne. Han gikk innom kaffeèn og bestilte en liten kaffe. Nippet til den glovarme væsken mens han tenkte seg dit ut. Brått tvilte han på at det var henne. Avmakten tok ham. Han reiste seg og gikk ut. Vendte seg mot masten. Det hadde sluttet å sne, og vinden hadde løyet. Han hadde bestemt seg.
 
Hun fant ly. Her var det nesten vindstille og sneens fete flak vinglet i den urolige luften. Følelsen av å ha dummet seg ut  la seg over henne. Igjen. Hun fikk lyst å løpe, reise, forsvinne, for aldri å vende tilbake. Men hun kunne ikke få det ugjort. Nå ville hun hvertfall få vite. Men hva var det å vite? At de bare var venner. Han hadde aldri sagt noe. Blikket. Under middagen. Hun forstod at hun ikke kunne reise. Hun gikk ut i går for å snakke med ham, i en tryggere sfære. Men i stede ble hun stående å se på ham. Da bestemte hun seg. Det var nå eller aldri. Ukene som var gått. Det som aldri ble nevnt. Skjult av alle menneskene hadde hun stått og sett på ham, og forstått. Det bare han. At den gangen for så lenge siden hadde det skjedd. Hun forstod det nå. Hun stod så hensunket i tanker at hun knapt merket at det hadde sluttet å sne. Hun vendte blikket opp mot den sortnende himmelen der en og annen stjerne nå vistes innimellom skyene som drev vekk. Hun lente seg mot muren. Klokken var der. Over der. Jeg går. Jeg blir litt til. Jeg går. Litt til.

Han følte seg som en idiot. Men han måtte. Se. Det måtte være henne. Det måtte. Så kom tvilen. Det var sikkert et pek. Men han måtte. Han gikk mot masten. Luften var kald. Han gikk sakte frem. Musklene spente seg, som for å komme noe i forkant. Han stoppet rett under masten. Så.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende