Blogghore!

Blogghore boka

Tittelen er et kjent begrep for de som har bevandret VGB noen år, men det kan være et merkelig ord, ja til og med et skremmende ord for en som aldri har hatt en blogg, og hvertfall aldri lest en blogg. Men som du leser sidene til Marita Synnestvedt`s Blogghore!, blir du kjent med den ultimate blogghore. The one. And only. Hun belemrer ingen andre enn seg selv med denne (smakløse) tittelen, og hun tar det (i tillegg) ikke bare steget videre men all the way (Mae) i hvorfor hun kan tittelere en selvskreven bok med dette navn. Marita Synnestvedt (MS) aka Deathdealer fant nemlig opp begrepet blogghore. For hun ble/var/er det selv.

Det som slo meg mest mens jeg leste var hennes genisttrek med bruk av paranteser. Siterer; “Man får normalt være med i gjengen, dersom man selv ønsker det og (konsekvent) følger (den underliggende) spilleregelen om ytelse mot gjenytelse.” Gjennom hele boken ligger disse “ekstraordene” jeg etterhvert valgte droppe om jeg fant setningene for tunge, anmasende eller uriktige sett fra min side. Siden hun  selv har lagt de der valgte jeg lese de fra hennes side, som rett og rimelig er. Det er jo hun som har skrevet boken. I bokens ånd skal jeg førstegangsbruke og overbruke parantesene så godt jeg kan her nå.

Jeg hadde gleden av å snakke med MS om denne boken før jeg leste den. Selvsagt fikk jeg et signert eksemplar.

 Blogghore

Jeg fikk og noen tanker og hint om boken, og det var interessant å høre de første reaksjoner på boken via henne. Spesielt før jeg selv hadde lest den. Måten hun formet teksten på og vgb-fiendtlighet er noen av reaksjonene jeg plukket opp. Derfor var jeg parantesforberedet da jeg startet, men det plaget ikke meg. Jeg tok hintet. Når det gjelderVGB-fiendtlighet grunner jeg. Kan “sannhet” i denne innpakningen være fiendtlig? I så fall kan vi alle fortsette med å lyve, stryke med hårene og pette, koze og klemze ukritisk videre. Og uhumoristisk. Og usarkastisk. Og uironisk.

MS skriver som en Gud! Vi som har lest henne på VGB kjenner igjen hennes velskrevne hånd. Lenge leve satiren! Med snert av sannhet og virkelighetsopplevleser. Det får være opp til leser å dvele ved hva som er sannheter i det hun skriver, for MS skriver bare løgn. I følge henne selv. Eller var det Deathdealer som sa det? Poenget er at å skyve seg selv foran som et begredelig eller ekspemplarisk (alt ettersom hvordan du leser det) eksempel gir leseren en leser-tour. Du vet (aldri) når hun lyver skjorta av seg og/eller når hun er (dødens) seriøs.

Blogghore! er en bok om VGB som bloggportal. MS har huset portalen i flere år og bestemte seg tidlig for å skrive bok om blogging. Flere av innleggene Deathdealer har skrevet er nøstet inni boken sammenfattet av små oppsummeringer i hvordan VGB fungerer. Vi som har lest bloggen til Deathdealer kjenner igjen flere av innleggene, og nå som de er limt inn i en bok skjønner man at Deathdealer har hatt en agenda med hele bloggen sin. Nesten hele. Nesten alltid. At en av oss nå har skrevet bok om portalen, Norges en gang største og mest aktive bloggportal ser jeg ikke på som noe annet enn den personlige rett vedkommende har til å gjøre nettopp det. Uansett skriver vi alle i det offentlige rom under anonyme (for det meste) nick, og det er disse alteregoene MS refererer til. Hun belyser VGB som et “paralelt univers” til den virkelige verden. Så lenge VGB huser mennesker vil den på mange måter være akkurat det.

Men for den som ikke blogger kan Blogghore! virke mot sin hensikt. Jeg oppfatter først og fremst boken som en hyllest til en bloggportal som ikke lengre finnes, og det var i starten vemodig å lese, spesielt etter alle nedleggingsrykter som virrer her inne. Jeg kan og se at boken kan oppfattes negativt for de som kanskje vurderer å opprette blogg, men lever man livet kan man og opprette en blogg. Det er (uansett sannsynligvis) tøffere der ute enn her inne.

Les Blogghore! Om en bloggportal, et engasjement, diskusjon, debatt, bilder og mangfold på sitt beste! På godt og vondt. Les Blogghore! med tanken om at det ikke er for sent, til å gjenskape det som en gang var… hvis vi (virkelig) vil.

Her omtaler Nordstrand Blad boken.

Med tanke på all filmomtale og bokomtale som har blitt servert oss her inne, står denne omtalen i samme rekke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende