Jeg fikk sjokk! Gjorde ikke du?

Jeg hadde lagt meg og var på vei inn i søvnen da mannen min kom og fortalte hva nyhetsvarslet sa. Det var selvsagt så stort at jeg måtte stå opp for egenhendig  å sjekke sannheten i dette. MICHAEL JACKSON ER DØD skrek mot meg. Jeg fulgte linken dit de tok dette fra men jeg fant ingen sannhet i at Michael Jackson, ikonet, multitalentet, vidunderet, the King of Pop var død. Jeg prøvde også de største aviser “over there” for å få  bekreftet dette umulige, men nei, ingen sa han var død. Bare VG. Men alle sa at han var fraktet til sykehuset med hjertestans. Jeg visste nok at VG ikke kunne melde en så stor stjernes død uten noe sannhet i seg, men egentlig håpet jeg de hadde gjort århundrets skivebom og meldt feil. Jeg kjente i hele meg at ikke ville at Michael Jackson skulle være død. Ikke han. Jeg likte Michael. Gutten som aldri ble mann.

Men det var sant. Michael Jackson var død.

Noe skjedde med musikken hans. Rytmene jeg nærmest var født med, hvertfall oppvokst med forandret seg. Tross alle gangene jeg har hørt musikken hans var det som jeg først nå virkelig hørte den. Perfeksjonen. Detaljene. Perfekt til fingerspissene ned til den minste detalj. Så velprodusert.

Privileget som artist og kunstner er at man får uttrykt seg gjennom verket sitt. Der var ikke Michael noe unntak. Mange artister bruker musikken sin for å uttrykke seg. Michael engasjerte seg, om enn ikke som den beste taler, så engasjerte han seg i mange av verdens utfordringer. Kanskje til og med  i fler enn vi trodde. Eller visste om. Vi vet og at han gjennom sin musikk uttrykte sin frustrasjon over misforståttheten rundt sin person, og hvordan det var og konstant  bli forfulgt og feiltolket.

Selv så jeg i Michael en person på evig flukt fra seg selv. Dette vet jeg jo ikke for jeg kjente ikke Michael, på lik linje med de aller aller fleste synsere, men dette så jeg. Jeg har aldri mislikt Michael Jackson, uansett hvordan nesa hans så ut. Jeg har aldri mislikt Michael Jackson uansett beskyldninger mot ham. Min følelse rundt ham har dreid seg om å synes synd på et annet menneske. Og se en som graver sin egen grav. Ber om bråk. Uten egentlig å ha gjort noe annet galt enn å følge hjertet sitt og gi. Gi. Gi seg ihjel. Selv etter å ha kjeftet sa han “whit love”. Det bemerkelsesverdige er at de som stod Michael Jackson nærmest aldri sa noe stygt om han, mens de som aldri kjente ham bare sier stygge ting.

Jeg grunner på disse langt på vei pedofilanklagene mot ham. Den første, som ikke en gang var en anklage, og sannsynligvis aldri ville funnet veien til rettslokalene pga bevisets stilling, ble brukt mot han den dagen anklagene virkelig kom. Michael satte sluttstrek for den første saken ved å punge ut. Selvsagt var han skyldig, han betalte seg jo fri. Men jeg grunner. Hadde noen skadet mitt barn hadde ikke milliarder fått meg fra å ville se mennesket bak lås og slå med dom hengende over hodet resten av livet. Bare det var nok til at jeg finner den saken lite troverdig. Den andre saken var værre. Nå kom anklagene og det ble rettergang.

Michael Jackson omgav seg med barn, og det var fra mitt ståsted, og basert på det unormale ved at en voksen mann bare ville være med barn i så måte bare snakk om tid før noe ville skje. Jeg tror Michaels største problem var ham selv. Det er unormalt å lese pornoblad med et barn, men det er langt fra å fnise mot de nakne damene i bladet som et barn, med et  barn, til å misbruke et barn. Upassende og misbruk skal ikke sammenblandes. Han så seg ikke som voksen, noe livet han levde viste oss. Når han tok inn på hotel leide han hele etasjer og kjørte elektrisk bil mellom rommene. Når han skulle handle åpnet butikkene langt etter ordinære åpningstider for at han kunne få handle i fred. Selv Harrods i England fikk han helt for seg selv. Hvem gjør det? En person som ikke har mulighet til et ordinært privatliv. En som forstod at når han gikk ut stoppet alt opp. En som sluttet å gå ut.

En journalist som kom ham “tett på” konkluderte med riktigheten i pedofilryktene basert på sitt syn på måten Michael levde. Synsing fra èn person, dokumentert via en velregigert dokumentar er ikke det samme som sannhet! Det er bare synsing, på lik linje med min synsing, og på lik linje med din synsing.

Michael Jackson var ødelagt. En frifinnelse hadde ikke noe å si. Pikante detaljer, ettertidens snakkevillige jurymedlemmer. Tidenes mest eksentriske og mystiske popstjernes myteomspunne privatliv. Vi trodde vi visste alt nå. Michael Jackson måtte være en misbruker. Det var bare hans stjernestatus som frikjente ham. Ikke hans uskyld. Og ennå sier ingen som virkelig kjente Michael noe krenkende om ham, mens alle som ikke kjente ham bare krenker. Michael Jackson vil alltid være en barnemisbruker.

Her er en som virkelig kjente ham:

He Knew.

Years ago Michael and I were having a deep conversation about life in general.

I can’t recall the exact subject matter but he may have been questioning me about the circumstances of my Fathers Death.

At some point he paused, he stared at me very intensely and he stated with an almost calm certainty, “I am afraid that I am going to end up like him, the way he did.”

I promptly tried to deter him from the idea, at which point he just shrugged his shoulders and nodded almost matter of fact as if to let me know, he knew what he knew and that was kind of that.

14 years later I am sitting here watching on the news an ambulance leaves the driveway of his home, the big gates, the crowds outside the gates, the coverage, the crowds outside the hospital, the Cause of death and what may have led up to it and the memory of this conversation hit me, as did the unstoppable tears.

A predicted ending by him, by loved ones and by me, but what I didn’t predict was how much it was going to hurt when it finally happened.

The person I failed to help is being transferred right now to the LA County Coroners office for his Autopsy.

All of my indifference and detachment that I worked so hard to achieve over the years has just gone into the bowels of hell and right now I am gutted.

I am going to say now what I have never said before because I want the truth out there for once.

Our relationship was not “a sham” as is being reported in the press. It was an unusual relationship yes, where two unusual people who did not live or know a “Normal life” found a connection, perhaps with some suspect timing on his part. Nonetheless, I do believe he loved me as much as he could love anyone and I loved him very much.

I wanted to “save him” I wanted to save him from the inevitable which is what has just happened.

His family and his loved ones also wanted to save him from this as well but didn’t know how and this was 14 years ago. We all worried that this would be the outcome then.

At that time, In trying to save him, I almost lost myself.

He was an incredibly dynamic force and power that was not to be underestimated.

When he used it for something good, It was the best and when he used it for something bad, It was really, REALLY bad.

Mediocrity was not a concept that would even for a second enter Michael Jackson’s being or actions.

I became very ill and emotionally/ spiritually exhausted in my quest to save him from certain self-destructive behavior and from the awful vampires and leeches he would always manage to magnetize around him.

I was in over my head while trying.

I had my children to care for, I had to make a decision.

The hardest decision I have ever had to make, which was to walk away and let his fate have him, even though I desperately loved him and tried to stop or reverse it somehow.

After the Divorce, I spent a few years obsessing about him and what I could have done different, in regret.

Then I spent some angry years at the whole situation.

At some point, I truly became Indifferent, until now.

As I sit here overwhelmed with sadness, reflection and confusion at what was my biggest failure to date, watching on the news almost play by play The exact Scenario I saw happen on August 16th, 1977 happening again right now with Michael (A sight I never wanted to see again) just as he predicted, I am truly, truly gutted.

Any ill experience or words I have felt towards him in the past has just died inside of me along with him.

He was an amazing person and I am lucky to have gotten as close to him as I did and to have had the many experiences and years that we had together.

I desperately hope that he can be relieved from his pain, pressure and turmoil now.

He deserves to be free from all of that and I hope he is in a better place or will be.

I also hope that anyone else who feels they have failed to help him can be set free because he hopefully finally is.

The World is in shock but somehow he knew exactly how his fate would be played out some day more than anyone else knew, and he was right.

I really needed to say this right now, thanks for listening.

~LMP

Nå står Conrad Murray tiltalt for uaktsomt drap på Michael Jackson. Hva vil en frifinnelse innebære for ham? Jeg tror ingenting. Legen hviss konto ble fet for å fore en misbruker med det han trengte. Legen hvis jobb det var å ikke bare fore, men og kontrollere dosene til en misbruker. Men så gikk det galt. Så forferdelig forferdelig galt.

Det vil alltid være bare èn som var våken den dagen Michael Jackson døde, og det vil alltid være Conrad Murray. Vil Murray alltid være den som drepte Michael Jackson?

http://www.vg.no/musikk/michael-jackson/artikkel.php?artid=10029631

Tips oss hvis dette innlegget er upassende