Denne bloggen er inaktiv, men slettes ikke. Jeg har flyttet hele bloggen og fortsetter videre på Bloghog.
Vil du fortsatt følge mine skriv, sjekke noe i arkivet mitt eller annet…? Kaffe? Te? Viljen er nå HER!
Denne bloggen er inaktiv, men slettes ikke. Jeg har flyttet hele bloggen og fortsetter videre på Bloghog.
Vil du fortsatt følge mine skriv, sjekke noe i arkivet mitt eller annet…? Kaffe? Te? Viljen er nå HER!
Nå skal jeg reklamere ikke bare for èn, men TO nye bloggportaler! Den ene kjenner nok allerede trofaste VGB-bloggere godt, men den andre skal jeg informere dere mere om her, så jeg starter med den.
Kontrovers.no er helt ny bloggportal for den som vil skrive samfunnsrelatert eller diskutere og debattere dette. Ikke kategoriser, for emnet samfunn kan huse så mangt, og emner er det flust av, derfor har gründer, Geir Skoglund, lagd (siterer) “En liten miniportal for skribenter med både meningers mot og evnen til å argumentere for dem. Kontrovers.no er basert på en idé om et bloggkollektiv. Flere skribenter har da også kommet til og i skrivende stund er vi ti stykker som har publiseringstilgang her inne. Til forskjell fra vanlige bloggportaler hvor hver blogg er individuell både mtp layout og tematikk, er kontrovers.no en felles merkevare for alle skribentene.” Les resten her.
Miniportalen har nå “levd” i en drøy måned, og her om dagen fikk vi denne oppdateringen av Geir Skoglund.
Grunnen til at jeg falt for kontrovers.no er like mye det geniale som det visuelt vakre som det lett tilgjengelige. Og JA, vi hadde nachspiel der også her om dagen!
Hver skribent har sine egne skriv du lett kan finne frem til, men alle ligger under “samme tak” og har en felles front likt alle andre bloggportaler. Ikke alle skribentene har publisert ennå, men de som har det kan du med ett enkelt klikk lett finne fem til. Jeg gir deg en liten tour her:
Adolph Preussen
Anders Njål Hansen
Elisabeth K
Geir Skogund
Gunnar Solberg
Hubert Duun
John Normann
Kjetil Hartvedt
Maria Martens
Marita Synnestvedt
N. Sweeney
O. Jensen
Ragnhild
Hva legger du merke til? Jo, nick er borte og navn er på plass. Kontrovers.no`s visjon er “ut av skapet”!
Ta deg en tur, les og kommenter. Engasjer deg fritt og freskt, og om du derpå skulle føle lyst til også å bli en skribent går du hit og følger anvisningene og tar kontakt med Geir Skoglund.
Den andre portalen, den jeg hintet til at de aller fleste nok kjenner godt til nå er BlogHog. Den er bygd på samme måte vi kjenner til her inne, der alle brukere får sine egne respektive blogger. Men i motsetning til VGB har BlogHog en forside. Og ikke bare det, den har hittil, dog alle mulighetene ennå ikke er aktive, likevel flere og bedre muligheter enn VGB har i dag. En liten tour der og er på sin plass:
Ved å klikke på ‘Mine innlegg’ i toppmargen vil du lett kunne sile ut bare dine egne innlegg. Ved å klikke på ‘Mine Kommentarer’ i toppmargen siler du ikke bare ut dine egne bevegelser, men og responsen som har kommet til deg, altså ALLE kommentarer som er gjort av deg og til deg. Eller du kan sjekke ‘Begge deler’ samtidig.
Du kan og velge ut et spesielt innlegg du vil følge ved å klikke på krysset i samme boks, da får du opp innlegget og alle tilhørende kommentarer til det innlegget. Når du så vil tilbake til fellesfront må du klikke på ‘Vis Alle’ i toppmargen! Her er ennå ting som skjer, noe Sjalle holder oss timesvis, dagesvis og ukesvis oppdatert på.
Hva er felles for kontrovers.no og BlogHog? Jo, begge portalene er opprettet av to som har blogg på VGB! :)
Så til advarselen! Vi lastet ned og innstallerte nylig til IE9 her i huset. Dette ble et problem for både VGB og BlogHog. Hvorfor det ikke ble det på kontrovers.no vet jeg ikke for alle tre bygger på WP-motoren. Men OM du gjør dette så legg merke til dette. Du vil IKKE kunne skrive på din vante måte på hverken VGB eller BlogHog når du gjør dette, for av en eller annen grunn skjer det noe med html etter oppgraderingen som gjør at ligger skriveboksen din på Visuell så virker rett og slett ikke musen som den skal, og du får ikke flyttet markøren, du får ikke laget lenker og du får ikke lagret og sist og aller verst, du får IKKE publisert! Alt du skriver forsvinner når du klikker lagre eller publiser! Dette til advarsel og info!
For å unngå dette har jeg funnet ut (nåja, ikke funnet ut funnet ut, for alt ligger jo her og mor skal ikke skryte på seg å forstå dette) at ved å klikke til HTML når du skal skrive så går det bra. Det brae for BlogHog er at Sjalle nå vet det og sikkert og visst, GENIAL som han er, kommer han til å finne ut av dette. Når det kommer til VGB fryktet jeg at jeg på dørterskelen ut atter skulle bli nødt til å maile Magne. Men han kan slappe av, han har hørt det siste fra meg han og, heldigvis for ham ;-)
For ordens skyld så finner du meg heretter
på Bloghog og
på kontrovers!
Takk til to begavede menn som har lagd dette til oss! Jeg håper å se deg både der, og der! :-D
Vi har lest. Og lest. Og lest. Masse! Terpet, rimet, skrevet og repetert. Nå glir det lekende lett, og selv de vanskelige ordene går etter litt smaking med e-n o-g e-n b-o-k-s-t-a-v ganske så greit. Sj-lyder, skj-lyder, kj-lyder, hj-lyder, au-lyder, doble konsonanter og ord som uttales med dobbel men skrives med en. Alt er nå lest, men noen lange ord kan likevel ennå være litt vanskelige, men ordgjenkjenningen er på mer enn god vei.
Tredjeklasse er for lengst i gang, og Lillingen går alt alene hjem. På nyåret reduseres SFO fra fem til tre dager i uken, men håpet er at dette skal gå så bra at han kan slutte helt. Mamma og pappa synes SFO er er unødig dyrt, når han er der så lite. Og når SFO i tillegg steg ved skolestart enda vår skole er en av de som er med i prøveprosjektet for heldagsskole, hvilket innebærer fire mindre SFO-timer i uken, knurrer vi når regningen kommer.
Fredager er det alltid jeg som har hentet Lillingen, men nå trenger vi ikke hente mer fordi han tusler hjem selv klokken halv fire. Det vil ikke si at vi ikke trenger være hjemme, vi trenger bare ikke å løpe hjem, men vi må komme hjem innen rimelig tid. Så jeg drar ennå fra jobb samme tid som når jeg pleide hente ham.
Men i dag skar det seg. Hadde jeg måtte hente ham hadde jeg nok satt inn høygiret, men siden jeg ikke måtte “rekke” noe lot jeg det ta den tid det tok uten stress.
Lillingen hadde jo alt ringt at han var kommet hjem, men jeg var en hel halvtime forsinket, så der jeg satt på bussen følte jeg for å ta kontakt siden jeg i tillegg ennå var en halvtime unna huset. Så mor sendte sms. Til sin åtteårige sønn. (mer…)
Ja, jeg er konk! Eller dvs jeg er på vei til å bli det, for jeg er lurt. Superlurt!
Lillingen har ikke hatt for vane og engang rikke på tanna når jeg har fristet med hverken mynt eller seddel. Seddler, som han vel og merke med årene har forstått er adskillig mere enn en liten mynt. Den løse tann har måttet sitte til den har hengt i en så tynn tråd at det er et vitenskapelig mirakel at den ennå henger fast. Mor burde skjønt at ti-ganger-før-gjør-mester, og at det var en stund siden siste tann falt OG han er blitt adskillig eldre OG klokere.
Så jeg spør som jeg har gjort hver dag i det siste, om han hadde rikket på tanna? Nei, det hadde han glemt. Igjen! Og så ler vi. Men i dag, da tannpussen var gjort, begynte han å rikke. Så jeg sa likegodt at tar du den ut skal du får 100 kroner av meg. Han så skrått på meg mens han rikket og rikket, og tok meg cirka like alvorlig som jeg tok hans rikking. Så jeg bøyde meg ned og så inn. – Er den løsere? Han bare så på meg, og rikket og rikket. - Ok! Du FÅR 100… nei, du får 200 kroner om tanna går i dag!
Sikkel begynte å renne, og han rikket og rikket. Plutselig stoppet han og kastet hodet over vasken… PLING! Mor var stum. Lilling var stum. Så stum, sjokket og glad… at han først ikke merket blodet som kom. Men så kom det, og så kom tårene. VRÆÆÆL.
Ros og godord, klem og kos. Skylling, blod og sikkel. Snyting, litt mere skylling og mere ros. Så kom den. - Har du… snufs… de 200 kronene? Så holdt han hånden frem mens han gliste med et glis bare en superlur gutt kan glise med, med tenner hviss ingen er i harmoni med naboen, og en ny ekstraglipe lysende mørkerød mot meg.
- I dag kjenner jeg at jeg har vokst! Masse!
- Åh… ?
- Jeg merker det når jeg står og ser ned!
Ja, Lillingen farer ikke med løgn, for han har vokst. Masse! Om han merker det når han står og ser ned er en annen sak :)
Er det noen tvil, han ER en hann! En oldtidsk bekeftelse, huleboeren i mannen er herved og dermed stadfestet. For ikke å nevne steinene… men de er for mange, for små, for store, for knuste. Noen er utenfor, noen er i vaskemaskinen… men tro meg, de er her de og, bare ikke avbildet.
Hva er det med gutter og deres samlemani på pinner og steiner? Forbereder de seg på dårligere tider?
Han er kanskje den tregeste i verden. Hvertfall i min verden. Han kan sitte foran brødskiven å glemme å spise den, og jo mer travlet vi har det jo mer “skal han bare først”. Men ærlig er han. Bunnsolid, ekte og oppriktig ærlig, det er han.
- Mamma, denne er ikke sur!
Jeg ser mistenksomt på ham, på godteriet og på godteposen med sine store fete bokstaver SURE SUPERMIX.
- Du lurer meg… !
- Nei, jeg smakte en oppe, og denne er ikke sur. Du skal få den som ikke er sur.
Han holder den opp mot munnen min og venter på at jeg skal åpne den. Jeg vegrer. Jeg hater surt. Jeg er salt.
- Jeg tror du tuller med meg.
- Nei, jeg tuller ikke. Den er ikke sur!
Forsiktig gir jeg etter og gaper opp, og venter stikkene av det sure på tungen og deretter gyset i kinnene, tårer i øynene og den survonde vemmelige smaken. Jeg må like å pine meg selv. Æsj! Men overraskende nok er den nesten søt. Hvertfall ikke sur. Jeg smiler til ham, og han kommer frem til meg og legger en god arm rundt skulderen min, ser meg rett inn i øynene med sine mahognybrune øyne og legger kinnet sitt mot mitt.
- Mamma. Jeg lyver aldri.. !
Lillingen går ikke stille i dørene, og nå er engelsk på full fart inn i skolen og i huset. Men det finnes ingen bedre engelsklærer enn StarWars, Indiana Jones og Transformers. De burde tatt filmene inn i skoletimene og startet der. “May the force be with you” kan jo ethvert barn si lenge før one two three. Vi tok en test.
- Vet du hva dog betyr?
- Hund!
- Ja! Vet du hva hot dog betyr?
- Millitærhund!
Kunnskap og tunge avgjørelser kan selv en syv og en halvtåring skilte med, der han fortalte mamma hva vi mennesker kunne gjøre når det en gang ikke finnes mere bensin.
- Vi kunne jo bare lage egen bensin med elektrikkisitet.
Hmm.
- Hvis vi skal til syden og flyet ikke har mer bensin…. det er veldig alvorlig, og sånt…. Men da kunne vi bare kjøre med bilen til Legoland i stede.
Men bilen hadde ikke mere bensin den heller.
- …. jeg ønsker meg en gullfisk.
Men kattene da? De liker fisk vet du.
- Vi må bare ha masse gress i akvakariet. Da kan bare gullfisken gjemme seg. Kattene ser den ikke da.
Hva reiste mennesker med før vi kunne kjøre bil?
- Hest. Og sånn vogn… Mamma, hvem kjørte bilen før motoren kom?
Jeg har vunnet i lotto!
Tallene lyser mot meg. Vinnertallene. Og jeg kjenner denne sinnsyke følelsen av fullstendighet, lettelse og at nå er ikke lengre noe umulig. Det sitrer i kroppen. De første tanker som dukker opp er at jeg kan fri hele min familie fra gjeld og samtidig gi meg selv og mine et liv beyond våre fantasier. Følelsen var så fantastisk og ekte at jeg måtte våkne for å forstå at jeg drømte, for så å sovne igjen og drømme videre. For en herlighet. Sukk…
Så jeg forteller Lillingen om den mest fantastiske drømmen mamma noensinne har hatt, og spør om han vet hva en er når en er millionær. Millitær smeller han tilbake, og vi ler godt. Lillingen er blitt så stor nå at han selv ler av sine gullkorn mens han vitser med hva han svarer.
Lottomillionær! In my dreams.
Men jeg husker drømmer godt, og svært detaljert. Vinnertallene er notert!
Engelsk i skolen er kjempebra, og Lillingen lærer han og, dag for dag. Så jeg tenkte jeg skulle høre han litt i ord jeg fant relativt enkle og som til en viss grad (hvertfall for en voksen) lignet på det norske. Samt noen ord jeg visste han hadde hørt i sine ynglingsfilmer, StarWars og Transformers.
- Hva betyr WAIT på norsk?
- Veit.
Vi bor nord for Oslo og der sier man da veit kan du skjønne og ikke vet. Dette lovte godt.
- Hvis jeg sier WAIT WAIT da?
- VENT, ropte han.
- Jeg visste du kunne det! Veldig bra!
Jeg la hodet litt til siden og tenkte litt, og la uten noen enkle ord til ham. Han tok de lett. Tiden var kommet til noen litt vanskeligere, så jeg spør.
- Noen engelske ord er ganske lik de norske. Hva betyr T-Shirt?
Han tok den på strak arm.
- Jeg har SJØRT I TI MINUTTER.
Selv på mitt dødsleie (forhåpentlig langt unna) kommer jeg til å le ved minnet om den beste oversettelsen jeg noensinne har hørt! Slå den!
Det er ikke alltid like lett å huske hvilken vei som er nord, sør, øst og vest. Hvertfall ikke om man er 7 år og snart en halv. Og det er hvertfall ikke like lett å huske geografiske plasseringer sånn på sparket en kald vinterdag vandrende nedover Karl Johans gate med mamma.
- Vet du hvilken gate vi går i nå?
- Nei.
- Det er Norges mest kjente gate, og lengste.
Mamma blir brått usikker da hun ikke er sikker på om Karl Johan er Norges lengste gate. Hun trøster seg med at alt uansett er stort når man er små. Hun peker på hushjørnene nedover og lar Lillingen selv lese hvilken gate han står i.
- K-aaa-r-l Jådd-J-ooo-h-a-n-sss g-aaa-t-e. Karl Johans gate!
- Jepp!
Vi fortsetter nedover mot bussterminalen.
- Husker du hva som ligger i andre enden av Karl Johan da?
- Neeei.
- Noe stort noe.
- Amerika!
Det må man ha, et julebord til hygge og glede sammens med gode kolleger. Benytte en sjelden anledning til å treffes utenfor jobbens rammer, kle seg litt opp, og ta frem og på den dritdyre parfymen som glitrer med sine edle dråper litt bak de dagligdagse og dra på et litt ekstrastrøk med glitter og gloss.
I år falt valget på CATS som i år var oppsatt på lune og trivelige Chat Noir. Nesten litt for sent siden vi gjorde et skjebnesvangert valg på vei til Oslo, og hoppet av bussen ved Sinsen og løp til t-banen som ville bringe oss høyere opp i sentrum og nærmere Chat Noir. Hadde det bare ikke vært for at banen var over ti minutter unna så hadde det gått helt fint. Vel, fint gikk det jo og vel fremme, sent men godt dog, var vi de siste som fant setene våre før showet startet.
Jeg ble sittende litt på ytterkanten på stolen, småstresset i kroppen etter tidsreset og litt overumplet av alle de dansende kattene med denne følelsen av at noe var glemt. (mer…)
- Enn du da… Tror du du noen ganger kommer til å gifte deg da?
- Jada! Jeg må jo det!
- Må du det? Hvorfor det da?
- Jo for.. når jeg må skifte familie… da må jeg jo det!
Lillingen har skjønt at en dag flytter han hjemmefra!
I nyhetstider i dag er det jo selvsagt at det snakkes mye om valget som går av staben i morgen. Da faller det seg og naturlig og spørre en syvåring hvem han håper vinner.
- Hvem håper du vinner valget da? Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet eller Høyre?
- Hvilken side bor vi på?
- Eeeeh… h ø y r e…
- Da håper jeg de… Høyre vinner.
Så tygger han litt til på kveldsmaten mens han ser på valgnytt.
- Nei! Jeg vil at Jens skal fortsette. Han er en bra startminister!
Godt valg!
Jeg må atter bare innse at om jeg lurer på noe så er det bare å stille de rette spørsmål til Lillingen. Han vet!
- I dag møtte jeg ei dame som har en sykdom som heter kreft. Vet du hva kreft gjør med kroppen?
- Ja… sånn at man mister krefter vel.
- Æææ…
- Ja, du sa jo kreft!
Det er det beste svaret jeg noen ganger har fått om kreft.
Under tacomiddagen tar Lillingen ordet.
- Mamma… pappa… det finnes tre forskjellige skjell i verden.
- Gjør det?
- Ja.
- Ja?
- Jo, det finnes det på stranda, det vi spiser og det vi fyller bensin fra.
Lillingen ser på AnimalPlanet med mamma.
- Visste du at hvalen er det største dyret på jorda?
Han snur seg vekk fra programmet om sjimpanser.
- Nei, det er elefanten. Den er størst og sterkest!
- Ja, det har du rett i. Elefanten ER det største dyret på landjorda. Så flink du er, men vet du hvilket dyr som er høyest?
- Sjimpansen?
- Neeei. Dette dyret har lang hals.
- E.T.
- Hehe…Neeei, enda lengre hals enn E.T.
- …
- Giii… (som i Giraff)
- Sjimpansen!
- Neeei. Giiiiii…
Stort smil.
- Giiirrr…
Kjempestort smil.
- JAAA! Sjirampsen!
Vi er endelig ferdig med et ca tre års oppussingsprosjekt hjemme. Det høres kanskje ille ut, men det er egentlig ikke det, bortsett fra de gangene vi har hatt aksjon. Det er mere riktig å si at vi har tatt tre år på og ta det bit for bit, og nå er vi ferdig. Endelig.
Lillingen fikk nytt rom da vi flyttet inn, men hans rom har fått merke skjelvene fra resten av huset og vi har til tider benyttet hans rom (som er det største) til både stue og familiesoverom. Han var gledens glad for å få rommet for seg selv igjen nå, og i helgen pusset, gnikket, vasket og skuret vi rommet til det strålte. Ommøblering både av møbler og bilder måtte til, og han har fått så stor baleplass at han har brukt rommet selv som både stue, kjøkken og lekerom siden.
Det artige da er jo at han selv kom med noen innspill til forandringer han gjerne ville ha, og da var det denne kom. Han pekte på et spesifikt sted på veggen, og brukte store bevegelser som tilsa at bildet måtte være av en viss størrelse. (mer…)
Når man har måtte dra hele to ganger til tannlegen, i en alder av snart syv år, for å trekke tann, da byr tannfeen på litt ekstra. Det er en stor bragd nemlig, når den digre seksårsjekselen vokser seg frem og bøller med nabotanna og skader den slik at den blir vond, som igjen gjør at den bare må ut om man vil eller ei. Slikt mot og bragd vet tannfeen å belønne med både mynter og ting for at det skal huskes til neste gang hvor enormt flink man har vært.
Lillingen har vært så flink, og tannfeen var svært tilstede og så hele seansen, og selv om det var mamma som la en innpakket Lego Batmanspill på gulvet, og lillingen sikkert egentlig forstod det, ble han mektig imponert over tannfeens evne til å overraske ham. Hvem hadde lagt denne pakken her? Var den til ham? Vi visste ikke, vi hadde jo ikke sett pakken.
Det må sies at playstationspill ikke har vært i særlig grad i hus før dette, bortsett fra Cars som han ikke klarer vinne brett på og derfor ikke bruker, og WallE som han liker men som han synes er litt vanskelig slik at mamma må vinne brettene hans, som igjen er toppers for lillingen for spillet er jo akkurat som filmen og den elsker han.
Nei, spill har ikke vært lillingens hverken store glede eller trang… før nå. Han fikk dilla, og vi måtte pent se oss nødt til å sette opp avtaler og spilletider.
Han begynte våkne før fulan skeit på jordan, for i halvørska der han vanligvis ville snudd seg rundt og sovet videre rakk han akkurat å huske det spillet som lå der nede og ventet, hvorpå han var krystallvåken og stod opp.
- Jeg gleder meg til jeg har spist frokost. Da kan jeg spille Lego Batman.
- Ja, ikke et sekund før all maten er i magen får du spille.
- Neida. Jeg spiser hele brødskiven, og så får jeg spille.
- Avtale.
Jeg sysler rundt i huset, men brått står han der i døren.
- Har du spist ferdig?
- Neeii…
- Du må spise ferdig.
- Men mamma, det er annerledes nå.
- Hvordan da?
- Jeg har lagd en ny tale, og den sier at jeg trenger bare spise halve.