Jeg er syk. Dødssyk.

Jeg kjente svulsten vokste, og lungebetennelsen dunket i brystet. Treningen ble droppet, halsen var sår og åpen som et ulukkelig rør helt ned til lungene, og stemmen forsvant bare jeg snakket to ord for mye. Det var der svulsten lå. Der hals slutter, og kragebein kommer. Der i dumpen.

Jeg gikk til legen og pekte på vondten min. EKG, pusteprøver, blodprøver ble tatt, og vente… vente… vente på ubehagelige diagnoser. Glemte jeg å si at jeg har hjertefeil også. Derfor EKG. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende