Undertegnede var der også, sammens med Carpe50, Deathdealer, Anders og Perzmo. Det ble fire kjøtt og en fisk.

Etter to måndeders fritting av et tidvis og hvertfall til slutt, slitsomt innlegg fant vi endelig veien til New Orleans. Någet færre en forventet pga sykdommer, uforutsette hendelser og annet, samlet vi oss, vi som holdt stand. Holdt selv på å falle av pga sykdom, men seigliva Finnmarkinger skal visst tåle litt har jeg hørt.

Perzmo som var den eneste fiskespisende for kvelden bekreftet smilende og mageklappende etter cathfishen var inntatt at Viljen ikke løy når hun hadde lovet og skrytt av at dette stedets mat var ganefryd. Det var den beste fisken hun hadde smakt, var hennes egne ord. Vi andre lepjet på noen saftige, kjøttfylte spareribs, bedekket med hot men ikke for hot barequedynket saus, med sauterte mais og kålstuet salat og noen kreolskbakte potetbåter på si. Jeg, som ikke hadde spist på tre dager pga sykdom, tok for store ord i min munn da jeg skrøt at dette knapt ville fylle håltanna, og samtidig kastet et misunnelig blikk på Deathdealers fat som tydelig var beæret med de gjeveste spareribsene i kvartetten. Jeg måtte tygge i meg både misunnelsen og se på et helt stykke av godsakene forsvinne ved bordavdekking da magen som tydelig var blitt mindre siden sist jeg spiste, ikke klarte å innta mere enn bare èn spareribs.

Mens vi satt der med barequen glinsende rundt leppene, kastet Carpe et blikk ut av vinduet, og sannelig stod ikke Monstermor og Svensken der og prøvde tegnspråk med oss. Ikke skjønte jeg et kvekk, og trodde et trist sekund at Monstermor mente de skulle gå. Bra var det at de i stede kom inn, for hun hadde bare ment at de skulle gå til vi var ferdig med å spise.

På vei til treffet denne dag, mitt tredje bloggtreff faktisk, og mitt første treff der jeg var pådriver kjente jeg ennå dette lille suget i magen av å skulle møte nå noen av de jeg knapt hadde møtt før, men og spenningen ved å skulle møte noen jeg aldri hadde møtt før. Den følelsen håper jeg aldri forsvinner. Jeg dumpet ned på bussen med Liza Marklund i hånden og leste meg hele veien ned. Rett før jeg skulle av bussen kastet jeg et blikk mot husene som suste forbi, og fikk sjokkert og litt tenker jeg, tilfreds, et blikk av en naken mann som rullet roll on under sine umuskuløse armer for hele E6 til å se. Utsynet var så bra at jeg så at muskelen som en gang hadde vært oppe på brystet nå befant seg nede på magen.

Oh, what a night, tenkte jeg.

Når jeg som sistemann, viste det seg, kom, viste det seg og at frafallet var større enn både ønsket og antatt. Men kvelden forløp seg ikke bemerket av det, selv om jeg håpet det ikke hadde noe med bloggvertinne, valg av sted eller priser å gjøre. Noen må dra treffene i gang, og jeg gjør det gjerne igjen, så jeg håper at selv om man kan uenes på blogg, at medbloggere ikke lar seg avskrekke til å avstå fra treff, men heller tar det på strak arm, og ser at man kan møte mange andre og.

Nå var selvsagt omleggingen brennhet tema denne gangen, og vi var alle enige om den labre trafikken vi alle merker her inne om dagen kan være grunner for både det ene og det andre, noe som og kan ha slått ut i å bli det lavest oppmøtte bloggtreffet hvertfall Anders hadde vært med på.

Jeg gir honnør til Carpe og Deathdealer som har holdt stand og publisert og holdt bloggene sine aktive og med det og veltraffikerte selv om det utad ser dødt ut, noe som hvertfall for meg gav ny giv og lyst til å starte opp igjen. Kanskje det er som Deathdealer sier, at vi alle må inn, ut, frem og åpne tastaturene for å få tilbake det vi føler er blitt frarøvet oss. Så kan vi alle gå inn i oss å tenke på om vi skal gi den til Support selv om vi alle føler de ikke fortjener aktiviteten på hver av våre blogger etter den hårreisende plyndringen av forsiden på den perfekte portalen vi en gang hadde, og heller tenke at vi har ennå en portal. Vi kan alle bidra til å løfte den igjen, for vi SKAL få ny forside, for det har de lovet oss, og det må vi ikke la de glemme!

Samtalene denne kvelden gikk på tvers, på kryss, over hodet og sidelengs, og jeg føler siden vi var færre at alle fikk pratet sammen om det meste. Anders spiste seg god og mett, og ved endt kveld la han skylden på Deathdealer for at han var så sliten, for hun dro i gang en hijabdebatt som de fleste hadde en mening om, og når man først snakker om muslimer i Norge slo hun og en statistikk i bordet som Anders ble lite imponert over. Dette gjorde ham så sliten sa han, men særlig sympati for det fikk han neppe fra dødsutdeleren. Når så Anders forteller hva han gjorde før treffet kan man jo grunne over hva som gjorde ham mest sliten. Jeg tror han mumlet noe om maraton, et varmt badekar og en øl. Need I say more!

Monstermor og Svensken kom som et friskt pust, og Monstermors perler, galgenhumor og humør smittet over på oss alle. Monstermor viste seg å være en fantastisk imitator av Hege Schøyens hysteriske hårrullkjerringskikkelse i en låt hun gjorde med Vaselina Bilopphøggers/Viggo Sandvik. Glitrende hysterisk bra, og hun kunne gjort show og stor suksess på å immitere Hege Schøyens immitasjoner på personligheter med glans. Svensken hadde sitt megakamera med, og han knipset villig. Jeg blir så imponert over bare å se disse enorme linsene, for selv hadde jeg jo for tredje gang glemt mitt flate, lille amatørkamera hjemme. Da blir min jobb å sette bilder i hodet med tekst.

Perzmo er den fremdeles stolte bestemor til den nå tre mnd gamle babyen. Den lille gladjenta er for meg ufattelig å se på som bestemor, men tenkt at hun er det. Jeg kommer til å ble ei gammel bestemor. Gammel og kul selvsagt.

Kveldens store overraskelse kom listende inn sånn litt utpå. Nå har vi her en beiler fra et nabobord var det første jeg tenkte, men så tok han steget frem og blogghoppet i det. Villbåsting annonserte sin ankomst, til alle store glede og overraskelse. Han hadde fulgt med tråden, og følt seg fristet, hvorpå han tenkte at om han skulle komme skulle han ta det på sparket og ikke love seg bort. Det satt vi alle stor pris på, og her gikk munnen like kjapt som tekstene hans. Dette må vi få mere av, Villbåstingen, så på neste treff tar du den fra starten av. Deal?

Uansett antall, hvem som kommer eller ei, så er det de som kommer som skaper atmosfæren, og denne kveld som de to andre treffene jeg har vært på blir for meg et kjært minne om atter et flott bloggtreff. Og hvorfor skal alle treffene være like liksom, i antall, hvem som møter opp og sted? Jeg skal prøve opprettholde treffene. Med hjelp fra medbloggere skal vi bli enige om sted i forhold til årstidene, og alt i går ble ønsker om et utetreff ytret når været tillater det.

I forbindelse med omleggingen kom Carpe med en smarting, og det var at vi burde hatt et treff med medbragt pc, for vi delte i går oppfattelser og erfaringer med WP/VGB, og der kan vi sannelig lære hverandre mye. Alle var enige om at å gå tilbake til de gamle bloggene ville vi ikke. Hvem vil ha korsett mere når vi har fått vatterte kopper liksom?

Så tok vi farvel på yttersiden. Carpe og Deathdealer forsvant før jeg fikk snudd meg, men vi andre stod og preiket drøye kvarteret før jeg måtte gå for å rekke siste buss, og Anders sin siste båt. Monsterfamilien var på ølkannejakt, og hadde store planer om å finne den kanna selv om lille monster ville brette opp øyenlokkene deres før fuglan skeit på jordet dagen etter for å se om det var noen der inne. Villbåstingen telte tiggere, og med det konstanterte vi fra et hjørne i Oslos store sentrum by saturday night at ikke en av de var norske, og det kom opp et par gode løsninger på det problemet vi burde skrevet ned og sendt til… ja, hvem?

I god tid til bussen, fant jeg igjen frem Liza Marklund, og leste meg vel hjem.

Jeg takker alle for et herlig treff, og igjen frister det til et nytt. Imens skal jeg slettes ikke la Support tro jeg er fornøyd med forsiden, men jeg skal begynne bruke bloggen min til det jeg opprettet den for. Vil du gjøre det samme?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende