Alle har vel vært liten, men ALLE har ikke reist med Herkules eller Orion som noen sier…men det ER Herkules!

DET HAR JEG :-)

En kald vinterdag. Pappa er tidlig ute og aviser bilen.

Liten jente kommer trippende, med den lille hånden godt plassert i pappas store. Mor og søster kommer bak. Vi skal på årets store sydhavstur. Bort fra Nordens vinter og ned til Canarias varme strender.

Reisen er lang. Og den starter tidlig.

Kjører langt i den tids K70 på allerede dårlige veier, men lillingen vet ikke om noe bedre så hun klager heller ikke. Knaller av gårde i snøværet. Bilturen er lang, og vi må rekke flyet.

Ikke til noe vanlig flyplass, vi skal til den militære basen i Lakselv. Nemlig Bannak.

Etter en lang og hvit opplevelse i vinterskumringen er vi endelig fremme. Men reisen slutter ikke her. Den har akkurat begynt.

Litt urvne etter og ha sovet i de harde baksetene i bilen stabber vi oss inn i brakkene på Bannak. Her er kun èn mann og hans jobb er og gi oss boardingpass. Flere strømmer inn, og mannen hjelper disse også. De fleste som skal reise har grønne klær på seg. Vi er i militærgarnisonens område, og gutta skal hjem å perm.

*..knatre -kk — spprake — suuuus …* “Fly til Andeøya og Oslo klart for avgang, ta plass…” *klikk*

Alle går ut…jenta med lillehånden klam i pappas…litt småivrig nå, for snart er vi på badestranden….(jenta har ikke særlig forhold tid tider, hun vet ikke at hun har en hel dag med reise foran seg…badestranden er ikke langt unna nå…)

Nå er det litt lysere, nesten dag…og der …

 

…står doningen som jenta ser for første gang. Tilfeldig ser hun på pappa, han er normal…..så ser hun på mamma, hun er ikke normal….

Vi går inn.

Hvor er setene?

Pappa går så jenta følger bare etter.

Så ser jenta at alle de grønnkledde sitter. I orange hengekøyer…nei, orange hengeseter, eller hva er det egentlig det der.

Dette var rart…

Hengesetene har form langs flyets kropp så alle sitter innovervendt. I midten er to rader til som gjør at alle blir sittende rygg mot rygg. Vi sitter på bakken, på midten og ser rett på de på veggsiden. Taket er høyt der oppe.

Hvor er taklyset jenta pleier og trykke på, og hvor er knappen hun trykker på når hun har sølt slik at flyvertinnen kommer og hjelper? Hvor er fest setebeltet lyset? Hvor er ingen røyking skiltet? ….og hvor er den søte flyvertinnen?? ….og hvor er doet????

Plutselig åpner en diger luke seg helt bak i flyet. Hele rommet åpner seg. En svær truck på yttersiden lirer inn et stort brett…det tar litt tid før jenta skjønner at det er all bagasjen.

Så kommer en snill mann i brune klær med orange redningsvest på og deler ut godteri til oss..nam nam….små deilige gule sugedrops.

Pappa åpner den og jenta gaper….så kommer godtesaken. Men pappa stikker den ikke i munnen hennes, han stikker den i øret. En i hvert øre.

Den store luken lukker seg. Den lille døren vi kom inn lukker seg. Lydene er hule. kaldt er det og. Lys blinker, og flyet starter sin motor. En propell, to propeller … til sammen fire. Flyet rister, så triller vi. Lyden er intens. Jenta ler. Mamma ler ikke.

Svingen i enden av rullebanen, og jenta vet at nå gasser vi og letter.

Lyden tiltar. Disse gule hjelper lite. Flyet er i sig. Når letter vi? Har vi lettet? Skal flyet kjøre helt til badestranden? Ikke fly?

Jenta prøver rope til pappa, men må ta på han for han hører ikke. Vi er i luften er vi ikke? Han tar av jenta beltet, lar henne gå til en snill mann som løfter meg til et lite rundt vindu høyt oppe. Hun ser ingenting, bare himmel. Ser ned. Sannelig er vi ikke i luften. Badestrand, her kommer vi….

Så kommer det. Hun må tisse. HVOR ER DOET?

Har sett noen grønnkledde menn som går bort til veggen der han som kjører flyet sitter bak, og står der litt og så setter de seg igjen. Er det noe der og lese? Hva gjør de?

Pappa tar jenta dit og peker, for hun hører ikke hva han sier. En liten hvit vask henger på veggen høyt der oppe. Pappa løfter henne opp, og pluteslig skjønner hun det. En tissedo for gutter. Men hun er jo jente, ei lita jente. Så hennes lille rompe får akkurat plass i lilledoen. Dette var gøy,  hun skal sørge for og måtte tisse hver gang hun reiser med dette flyet , tenker hun.

Så skal vi lande. Er vi der?

Nei.

Vi er på Andeøya.

Mange går av. Ja, alle går av. Det er bare vi igjen.

Så morro, nå kan vi leke i hele flyet bare vi…

Så kommer mange nye grønnkledde inn i flyet. og hele prosedyren starter på nytt. Nå vet hun at hun ikke får godteri og stikker de gule rett inni øret, og mannen smiler til henne.

I Oslo.

Mamma smiler.

Alle smiler.

I det vi går mot brakkene, snur hun seg og ser …

 

… lurer på om hun ser et slikt igjen?

Hun spør mamma.

“Jeg håper ikke det”, sier hun.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende