Vi har lest. Og lest. Og lest. Masse! Terpet, rimet, skrevet og repetert. Nå glir det lekende lett, og selv de vanskelige ordene går etter litt smaking med e-n o-g e-n b-o-k-s-t-a-v ganske så greit. Sj-lyder, skj-lyder, kj-lyder, hj-lyder, au-lyder, doble konsonanter og ord som uttales med dobbel men skrives med en.  Alt er nå lest, men noen lange ord kan likevel ennå være litt vanskelige, men ordgjenkjenningen er på mer enn god vei.

Tredjeklasse er for lengst i gang, og Lillingen går alt alene hjem. På nyåret reduseres SFO fra fem til tre dager i uken, men håpet er at dette skal gå så bra at han kan slutte helt. Mamma og pappa synes SFO er er unødig dyrt, når han er der så lite. Og når SFO i tillegg steg ved skolestart enda vår skole er en av de som er med i prøveprosjektet for heldagsskole, hvilket innebærer fire mindre SFO-timer i uken, knurrer vi når regningen kommer.

Fredager er det alltid jeg som har hentet Lillingen, men nå trenger vi ikke hente mer fordi han tusler hjem selv klokken halv fire. Det vil ikke si at vi ikke trenger være hjemme, vi trenger bare ikke å løpe hjem, men vi må komme hjem innen rimelig tid. Så jeg drar ennå fra jobb samme tid som når jeg pleide hente ham.

Men i dag skar det seg. Hadde jeg måtte hente ham hadde jeg nok satt inn høygiret, men siden jeg ikke måtte “rekke” noe lot jeg det ta den tid det tok uten stress.

Lillingen hadde jo alt ringt at han var kommet hjem, men jeg var en hel halvtime forsinket, så der jeg satt på bussen følte jeg for å ta kontakt siden jeg i tillegg ennå var en halvtime unna huset. Så mor sendte sms. Til sin åtteårige sønn. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende