Jeg fikk sjokk! Gjorde ikke du?

Jeg hadde lagt meg og var på vei inn i søvnen da mannen min kom og fortalte hva nyhetsvarslet sa. Det var selvsagt så stort at jeg måtte stå opp for egenhendig  å sjekke sannheten i dette. MICHAEL JACKSON ER DØD skrek mot meg. Jeg fulgte linken dit de tok dette fra men jeg fant ingen sannhet i at Michael Jackson, ikonet, multitalentet, vidunderet, the King of Pop var død. Jeg prøvde også de største aviser “over there” for å få  bekreftet dette umulige, men nei, ingen sa han var død. Bare VG. Men alle sa at han var fraktet til sykehuset med hjertestans. Jeg visste nok at VG ikke kunne melde en så stor stjernes død uten noe sannhet i seg, men egentlig håpet jeg de hadde gjort århundrets skivebom og meldt feil. Jeg kjente i hele meg at ikke ville at Michael Jackson skulle være død. Ikke han. Jeg likte Michael. Gutten som aldri ble mann.

Men det var sant. Michael Jackson var død.

Noe skjedde med musikken hans. Rytmene jeg nærmest var født med, hvertfall oppvokst med forandret seg. Tross alle gangene jeg har hørt musikken hans var det som jeg først nå virkelig hørte den. Perfeksjonen. Detaljene. Perfekt til fingerspissene ned til den minste detalj. Så velprodusert.

Privileget som artist og kunstner er at man får uttrykt seg gjennom verket sitt. Der var ikke Michael noe unntak. Mange artister bruker musikken sin for å uttrykke seg. Michael engasjerte seg, om enn ikke som den beste taler, så engasjerte han seg i mange av verdens utfordringer. Kanskje til og med  i fler enn vi trodde. Eller visste om. Vi vet og at han gjennom sin musikk uttrykte sin frustrasjon over misforståttheten rundt sin person, og hvordan det var og konstant  bli forfulgt og feiltolket. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende