The summer of 96 sitter ennå friskt i minnet, for det var den sommeren jeg oppdaget Skagen, Løkken, Blokhus og Ålborg. Den sommeren ble mitt første møte med danskelandet. Og ikke bare èn, men to ganger.

Den første turen gikk tidlig den sommeren, som da og var fin, men som vi ennå ikke visste skulle bli av den langtidsvarme arten. Vi dro 3-4 biler, og campet på en stor campingplass rett utenfor Løkken.

Du vet når du aldri har vært et sted, så er hver sving og hver dør du går gjennom en åpenbaring fordi du ikke vet hva du finner innenfor, bakenfor, rundtom. Alt er en førstegangsopplevelse og man suger til seg de visuelle inntrykkene, lukter de nye luktene og lytter til lyder som sikkert er helt lik hjemme, men fordi de andre sansene har sin førstegangsopplevelse eller opplever annet enn sitt vanlige blir lydene og litt annerledes. 

Det jeg husker best er inntrykket jeg fikk når vi putret nedover den smale veien mot stranden for første gang. Litt oppover for å runde den siste vollen, og når bilen var på toppen fanget blikket det store havet. Vi snirklet oss forbi bommen og ned på den lyse sanden og den brede, flate kilometerlange stranden åpenbarte seg for meg. Det sitter som spikket, det minnet. Og jeg tenkte at her har jeg sittet der oppe i Norge uten å vite at dette har vært så nært meg, hele tiden. Vi kjørte på stranden, og kjørte, og kjørte. Det var fantastisk. Danmark er virkelig fantastisk vakkert, og det ER deilig å være norsk i Danmark.

Derfor var jeg ikke tung å be da det bød seg en ny tur til Løkken senere den sommeren, da med to venner som i tillegg begge jobbet i politiet. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende