Ville gjerne dele disse med dere, sendt til meg fra nord sist vinter rundt midten av januar.

Flatlandet i Finnmark gjør de første solstråleopplevelsene vanvittig spesiell. Etter sitt fravær fra november-desember er det et velkomment syn.

Der den glødende kule sliter seg over den allerede flate horisonten som en gigatung lyspære og med sitt veltende skarpe gulorange lys fikk vi såkalt solfri fra skolen for og glede oss over at lyset atter var tilbake.

De eviglyse sommernetter i nord står i skarp kontrast til det eneveldende mørke som omgir landet vinterstid…

Alle koser seg ute uansett om det er mørkt eller lyst:-) Jeg tipper klokken er rundt 12 på disse bilder for da er sola høyest på denne tiden.

 

 

 

Bjørken griper seg fast med sine sterke Finnmarksrøtter i det flate landskapet der vinden flyr fra den ene enden til den andre og vil ha med seg alt men klarer det ikke…

Himmelen ser like flat ut som landskapet, og når skyene får puff fra solbrisen flyter de ut i perfekt harmoni med de sneblåste viddene med sine like flatliggende småeiner. Bulkete av gårde der sommeren viser hvor mosetuene og lyngbukettene er størst, vil sneen ligge gjevnt i svale skåler bortover landskapet.

Når solen atter forsvinner etter sin lille titt på verden kommer lys og mønstre du bare kan drømme om. Idet den glødenede massen forsvinner bak jordskorpen slår det meg alltid at jeg skulle ønske jeg kunne male…

Disse bilder er tatt i øst Finnmark!

Siden mitt inntog til østlandet mange år tilbake, er det med god varm følelse i brystet jeg ser disse bilder, og reiser “hjem” til Julen og nyter mørket…for mørket har aldri plaget meg. Det er bare og gjespe seg god og vasse videre i sneen …

Viljen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende