Du vet når du går i egne tanker, og nesten ikke enser at du ikke er alene i universet. Plutselig snapper du ut, og hører og ser igjen. Så lurer du på hvor de siste 200 metrene du akkurat gikk ble av.

I dag var bare en av de gangene jeg opplevde det.

Jeg stod opp som vanlig, spiste frokost som vanlig, og gikk til bussen som vanlig. Men da jeg stod og ventet på bussen husket jeg brått at jeg begynte på jobb litt senere i dag, så egentlig kunne jeg tatt morgenen adskillig mere med ro enn vanlig. Jeg bestemte meg fort siden bussen alt var på vei, og heller ta “melkeruten” og lese Dan Brown`s “Det tapte symbol”, og kanskje stjele meg til en ekstrablund. Sanneligmeg fikk jeg gjort begge deler.

I byen tenkte jeg å sette inn litt penger i banken siden jeg faktisk hadde noe å sette inn og gikk av bussen like ved banken, men automaten ville ikke ta sedler så da droppet jeg det, og tuslet videre. Jeg følte jeg hadde et hav av tid, og tittet i vinduer og snuste på byluften. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende