Finnmark -  et fasinerende fylke. Store variasjoner i naturen fra goldt “måne” landskap til frodige bjørkelunder. Savanner og vidder. Furuklynger og einerkratt. Moltemyrer og skiferstein.

Jeg legger ved tre vinterbilder sendt  fra min hytteglade og scooterkjørende bror.

Bildene er tatt langt fra, og de frembringer det flate landskapet som aldri slutter og fasinere meg.

Mellom Vadsø og Vardø er det flere småsteder. Her er tre av de.

Krampenes:


Rett nedenfor stakittgjerdet ser du vagt noen prikker. Det er hus, og der bor folk :-)

Krampenes er  hverken verdens, Norges eller Finnmarks navle. En typisk husklynge som gjenspeiler folks evner til og bosette seg rundt i vårt langstrakte land. En uting er på sommeren, en tangklynge på stedets eneste sving ligger i bakevjen for bølgene og ta seg med ut i havet igjen, og når det er fjæra lukter det ganske stramt når du passerer.

Ekkerøy:

Om du ser nøye ser du en stripe i mellom fastland og øyen. Det er en flat sandstripe der noen og bor, de fleste bor på øyen. Stripen har en langgrunn sandstrand på begge sider av seg og er et fantsatisk badested sommertid. Siden mot oss er vendt utover mot Vardø og her går bølgene fort og til tider høyt mot land og er svært kkkalde. Det er mye tang her. Andre siden er så og si tangfri og slutter inn i en fint buet vik der bading er velkomment og populært. I Finnmark bader man ikke når vannet er varmt men når solen skinner! Vannet er veldig salt. Her er turister med sine busser fra hurtigruten og besøker kafèen på øya. Sauene går fritt omkring og ligger ofte og soler seg rundt hushjørnene.

Skallelv:

Her er umulig og se hus, men tro meg, de finnes. Her bor ikke mange, men de samme husklyngene man finner sporadisk mellom Vadsø og Vardø finnes og her. Skallelv har en elv, derav navnet, og her kommer flere og fisker. Ofte far og sønn da elven ikke er av de største. Her ute finnes og flere hytter. Det fine er at det oppstår ikke hytteklynger som på østlandet. Det er til tider en anselig spasertur mellom hyttene, men det hidrer ikke folk og samles kveldstid for en kaffedoktor og slarv.

Strekningen mellom Vadsø og Vardø er en flat opplevelse til du passerer Kiberg og stiger mot Domen, siste skanse og eneste fjell før Vardø. Her er det ofte stengt vinterstid og kolonner oppstår, men de er effektiv og det er sjeldent stengt lenge.

Senere skal jeg se om jeg får mulighet til og legge ut flere bilder av fantastiske Finnmark, slik at jeg bedre kan illustrere og fortelle om de variable naturforhold på en strekning som tar knapt 45 min.

Fra Vadsø som har noe frodighet, men ingenting i forhold til østsiden av Varagerfjorden, til gresset slutter, og sandbankene kommer, til sandbankene slutter og reindyrenes landskap åpner seg med mosekledde vidder og lynglandskap, til golde Domen og nedstigningen mot Vardø der alt er av sten…

…om du svinger til venstre før Vardø-tunnellen kommer du til `verdens ende´, Hamningberg…men det er en helt annen historie:-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende